Brot i forhandlingane mellom LO, YS og NHO

Det er brot i lønnsforhandlingane mellom NHO og LO og YS, bekreftar LO. No er det opp til Riksmeklaren å hindre storstreik i privat sektor.

LO har sendt ut ei pressemelding der dei bekreftar at dei torsdag 22. mars braut forhandlingane med NHO, og at det er varsla plassoppseiing for LOs medlemmer i LO-NHO-området.

Fristen går formelt ut først klokka 24 torsdag kveld, men partane har stått så langt frå kvarandre at dei valde å kaste inn handkledet fleire timar før fristen gjekk ut.

Forhandlingane går dermed over i såkalla frivillig mekling. Dersom den ikkje fører fram innan 22. mars, går ein over til tvungen mekling på kontoret til Riksmeklaren 3. april med frist laurdag 7. april.

Dersom dei heller ikkje blir samde der, blir landet ramma av den første storstreiken i privat sektor på 18 år, frå og med søndag 8. april. Opptil 235.000 medlemmer i LO og YS i ei rekke bransjar kan bli tatt ut i streik.

Fordelt: 30 øre

Forhandlingane starta 12. mars. LO og YS overleverte krav om auka kjøpekraft for alle, tetting av hola i AFP-ordninga, forbetringar i tenestepensjonsordninga og framleis dekning av reise, kost og losji for tilreisande arbeidarar i industrien og andre bransjar.

Det er særleg forhandlingane om AFP og reise, kost og losji som skal ha vore krevjande.

NHO-forbundet Norsk Industri skal vere innstilt på å komme Fellesforbundets krav på sistnemnde i møte, men krev tilbake at krava på lønn og pensjon blir dempa.

LO meiner bedrifter spekulerer i å opprette reine postboksselskap utanfor ein arbeidsstad for å sno seg unna desse kostnadane og velte dei over på den enkelte arbeidstakar.

30 øre per tilsett er allereie fordelt i forbundsvise tilpassingsforhandlingar. Ifølgje Frifagbevegelse kan ytterlegare 30 øre vere fordelt for å dekke ei løysing på dekning av reise, kost og losji.

Kranglar om AFP-finansiering

Begge partar ønsker å gjere noko med AFP-ordninga, men er ueinige om kva.

NHO-leiar Kirstin Skogen-Lund har signalisert at NHO ønsker å legge om til ei meir oppteningsbasert ordning. LO er bekymra for at ei slik ordning vil skyve all risikoen knytt til avkasting over på arbeidstakaren. Dei ønsker primært å gjere AFP til ei gradert ordning, basert på talet på år i ei AFP-bedrift, ifølgje Frifagbevegelse. Dette vil hindre at nokon fell heilt ut av ordninga på slutten av arbeidslivet ved for eksempel sjukdom, konkurs eller at dei blir overtalige. Ei anna moglegheit er å lage ein tilleggspensjon som sikrar dei som fell ut av ordninga, men dette skal NHO vere lite interessert i.

NHO har fleire gonger uttalt at ordninga er kraftig underfinansiert og ikkje lenger berekraftig, noko LO har avvist som tilslørande og «tullete».

Forhandlingane blir komplisert ved at dei tilsette i offentleg sektor tidlegare i vinter fekk ei ny AFP-ordning som NHO meiner er altfor dyr, og som vil gi urealistiske forventningar i det private oppgjeret.

Krev 3 prosent

Både LO og YS har vedtatt krav om auka kjøpekraft til alle grupper i år. NHO har sagt at det er rom for ein liten reallønnsauka, men har sett smertegrensa ved 2,7 prosent. LO og YS har så langt halde korta tett til brystet om sine konkrete lønnsforventningar, men Unio-leiar Ragnhild Lied uttalte førre veke at dei vil krevje meir enn 3 prosent lønnsauke i år, skriv Frifagbevegelse.

Unio er ikkje part i oppgjeret i privat sektor, men det private oppgjeret vil i stor grad legge rammene for dei kommande forhandlingane i offentleg sektor.

Ifølgje kjelder i det private oppgjeret bør likevel Lied jekke ned forventningane. Ein lønnsauke på over 3 prosent blir sett på som heilt urealistisk, etter det NTB forstår.

LO-leiar Hans-Christian Gabrielsen og NHOs administrerande direktør Kristin Skogen Lund kom ikkje til semje i lønnsforhandlingane. Her ved oppstarten 12. mars. No går oppgjeret til Riksmeklaren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix