ANNONSE
Annonse

Norsk Landboeblad

Norsk Landboeblad - første avis på den norske landsbygda

Artikkelforfatter: Øystein Sande

I kapittel over skisserte jeg bakgrunnen for det som skulle bli Norges første avis på landsbygda, både den generelle opplysningsfilosofien som på siste del av 1700-tallet stod så sterkt i den dansk-norske embetsstand, og bonden Sivert Aarflot, som var grepet av opplysningstanken og så det som sin livsoppgave å spre kunnskap til sine "med-landboere". For dette formål skaffet han seg trykkeribevilling, og når man først har trykkeri, var det på den tid slett ikke uvanlig at det ble brukt til å gi ut avis.

Dette var også Sivert klar over da han søkte om trykkeribevilling, og etter lista i søknaden (se Vedlegg 1) over manus han ville trykke, føyde til "Et Ugeblad kaldet: Landboebladet for Norge." Her hadde han fire punkter om hva "Ugebladet" skulle inneholde. Bare ett av disse (pkt. 2) viser til samme type opplysningsstoff som man fant i de andre delene av "Ekset-institusjonen": "Om adskillige Forbedringer, nyttige Opdagelser og Efterretninger hensigtende til Oplysning og Velstands Fremme."

Punkt 3. i søknaden lyder: "Korte Udtog af Adskilligt som bekiendtgjøres i Aviserne." I denne formuleringen røper han at bladet også skulle være "avis", slik de fleste aviser den gang ble drevet, ikke minst ved å "sakse" nyhetssaker fra andre aviser. I egenskap av poståpner kjente han godt til hvordan aviser på den tida ble laget, og hadde lett tilgang til flere av den tids viktige aviser.

Et vel mer originalt punkt i søknaden er pkt. 1: "Ugentlige korte mete[o]rologiske Optegnelser..." Her ville han fortelle om været, og hvordan dette kunne innvirke på jordbruket og fiskeriene. Dette er en type aktualitetsstoff som vi ikke finner i så mange aviser, men som på Ekset begynner en tradisjon som strekker seg langt utover på 1800-tallet.

Det siste punktet er "4. Proklamationer, som Stedets Øvrighed kan ville have indført til Bekiendtgjørelse, naar saadanne gives." Dette var også en vanlig funksjon for datidas aviser (og er det forsåvidt ennå). Styresmaktene hadde i gamle dager ikke like lett for å nå fram til alle undersåttene med sine vedtak og forordninger. Rett nok var kirkene, både prekestolene og kirkebakken utenfor, veletablerte kanaler for både offisielle og uoffisielle nyheter og kunngjøringer, men når avisene etter hvert ble et vanlig medium (masse- eller ikke), ble de raskt tatt i bruk som en egnet kanal. Dette visste selvsagt Aarflot, og han hadde ingenting imot å stå til disposisjon med sitt blad.

Første nummer av Norsk Landboeblad kom ut tirsdag 2. januar 1810, og fortsatte å komme ut hver uke, slik at 1810-årgangen ble på 52 nummer. Det var på fire sider, og formatet var de første åra 19x16 cm. Både format, sidetall og frekvens var nokså typisk for den tids aviser. De tre siste årgangene ble formatet redusert (15x9 cm), og heller ikke navnet var konstant. Årgangene 1812-15 het "Det norske Landboeblad", mens den siste årgangen (1816) het "Ugentlig Norsk Landboeblad". For enkelthets skyld blir det både her og ellers bare kalt Norsk Landboeblad uansett årgang.

Tittelen forteller at dette ikke skulle være noen lokalavis (et ukjent begrep på den tida), men et blad for hele landet. Og en viss spredning i andre landsdeler fikk avisa - uvisst hvor mange steder, for noen abonnentliste finnes ikke lenger. Han sendte bladet til et par hundre prester, for at de skulle skaffe nye abonnenter, og det er bekreftet at det fantes abonnenter også i Nord-Norge. Men hovedtyngden av leserne hørte, ikke så overraskende, hjemme i de nærmeste regionene: Sunnmøre og Nordfjord. Opplaget steg raskt første året, og han oppgir selv at det i siste kvartal nærmet seg 600, et ganske høyt tall på den tid.

En forfatter som kommenterer avisa i et landbrukshistorisk perspektiv, er Stein Tveite. Han finner tallet på tingere nesten bemerkelsesverdig høyt, og forklarer det med at Aarflot skrev "lett og folkelig, med mange dialektord og så godt som ingen fremmedord", og ved at bladet ikke bare inneholdt jordbruksstoff, men også "nyhetstilfang, og dertil fantes det historiske og fortellende artikler" Han bemerker også at Landboebladet hadde et mye høyere opplag enn f.eks. Budstikken, et landbrukstidsskrift for Norges Vel, som så seint som i 1834 bare så vidt kom over 300, og måtte gå inn samme år. Det førte et vanskelig språk, og ble ikke lest av stort andre enn embetsmenn (Tveite 1959:163ff.).

Men etter dette relativt vellykkede første året stod problemene i kø, og mye tyder på at opplaget fra nå av bare gikk nedover. I desember 1816 skrev han at han hadde tapt så mange tingere utenfor distriktet at han "seer sig anlediget at omdanne dets Indhold helst til Omegenens Tarv og Smag". Mens intensjonen var å komme ut ukentlig, viser de nakne tall for årgangene 1811-16 følgende årlige antallutgivelser: 29, 12, 16, 12, 19. Jostein Fet tror det kan komme av at bladet "ikkje greidde å halde oppe det høge nivået frå første årgangen", og/eller at prisen ble for høy for mange (Fet 1985).

Postgangen kunne være svært uregelmessig, men papirmangelen var mye verre. Han fikk ikke alltid så mye som han hadde bestilt, og noe av det måtte han kjøpe dyrt. I krigsåra, med tidvise blokader, var det mangel på klutefiber (lin, hamp o.a.). Dette var særlig merkbart sommeren 1811, og var også de følgende åra. Først i 1816 ble forholdene så noenlunde normale, iallfall fram til juni. Da ble Sivert syk, og bladet stoppet.

Økonomisk kunne ikke bladet bære seg, det ble et tapsprosjekt. Første året la han fram regnskap som viste at han hadde tapt 600 riksdaler, og han hadde også problemer med å få inn bladpengene. Tap ble det også i fortsettelsen, og Fet (1985) finner det lite trolig at den øvrige trykkerivirksomheten kunne subsidiere bladet. I 1814-15 ga han ut "Uge-Bladet", som trolig gikk som kompensasjon for at avisa kom sjeldnere enn forutsatt.

Et annet problem var at han noen ganger måtte utsette utgivelsen fordi posten - og dermed nyhetene utenfra - ikke kom som den skulle, dvs. dagen før bladet gikk i trykken. Dette gjorde ham frustrert, noe som viser at han også "tenkte avis", dvs. ikke bare var opptatt av generell folkeopplysning, men også av nyhetsformidling.

Sønnen Rasmus Sivertson Aarflot (1792-1845) kom med i avisarbeidet fra første stund, bare 18 år gammel. Han var da også inkludert i søknaden om prenteverk: "... at dette Privilegium maatte forundes saavel mig som min Søn: Rasmus Sivertsen Aarflot, da min tiltagende Alder, og mine øvrige Forretninger gjør det umueligt for mig uden bemeldte min Søns Hjælp at kunne bestride dette Anlæg, han og til Bogtrykkerkonsten maatte opofre sig og gjøre sig bequem." Rasmus fikk fagopplæring i typografi av Andreas Steen, og stod oppført allerede fra første nummer som "Udgiver" sammen med sin far. Fra 1813 stod han alene oppført som redaktør, selv om det var faren som hele tida styrte innholdet. (Også Andreas Steen hadde enkelte signerte bidrag til bladet, bl.a. noen sanger.)

Utgiverne av Landboebladet utmerket seg også på en annen måte, nemlig ved å være først i landet med å lage illustrasjoner ved hjelp av xylografi (tresnitt), etter den metoden som ble utviklet av engelskmannen Bewick noen tiår tidligere. Både Landboebladet og andre skrifter fra trykkeriet inneholdt en god del illustrasjoner, alt fra stjernehimmelen til forskjellige dyre- og plantearter.

Men tilbake til det aller første nummeret, som altså kom ut 2. januar 1810. Under tittelhodet (Norsk Landboeblad) finner vi bl.a. "Udgives ugentlig af Dannebrogsmand Sivert Aarflot / Kongelig privilegeret Bogtrykker, Sectionschef, Lensmand og Postaabner." Dette kan umiddelbart virke ganske prangende, som uttrykk for en ganske sterk selvbevissthet, ikke minst når vi vet at redaktører flest på den tid holdt en lav profil, og ofte prøvde å skjule sin identitet. Men en riktigere forståelse er trolig å se på dette som en form for markedsføring; han var allerede en kjent mann, og det var et godt salgsargument å fortelle, på framtredende plass, at det var en kjent og aktet mann som ga ut dette bladet.

Dernest, under tittel og undertitler, følger det så presentasjonsdikt, en hilsen fra utgiveren til de kommende leserne. Å plassere et slikt dikt på første side i første nummeret av en ny avis var en skikk på den tida, og Sivert var tydeligvis, som den flittige avisleser han var, vel kjent med denne skikken. Diktet begynner slik:

Til norske Landboere, den 1ste Januar 1810.

Vel Eder! som Kiempernes Tumter beboer!

Og arvede Navne saa udbredt paa Jorden,

Fra hiin Tid, da Nordmænd blev frygtet som Torden,

Nu blidere tækkes - min Hilsing, jeg troer.

Det fulgte ytterligere 28 linjer, som rett nok ikke kan betegnes som stor poesi, vel mer et pliktløp? Det gir ikke særlig informasjon om hans tanker bak utgivelsen utover det vi kjenner til fra andre kilder.

Innholdet i Norsk Landboeblad

Hva stod det så å lese i denne første avisa på landsbygda? Innholdet er i godt samsvar med både det Aarflot skrev i søknaden om trykkeribevilling, og med hans generelle folkeopplysningsvirksomhet. Vi finner igjen alle de fire punktene fra søknaden (i stikkordsform værobservasjoner, opplysning, nyheter og kunngjøringer), og vi finner den samme sterke vekt på folkeopplysning som vi også kjenner fra hans øvrige virksomhet (bibliotek, "søndagsskole" m.m.). Det er ikke minst dette siste som gjør Norsk Landboeblad til en spesiell og interessant avis i pressehistorisk sammenheng.

Det foreligger en kvantitativ innholdsanalyse av avisa, utført av Jostein Fet (Fet 1985, 1995). Den omfatter samtlige 140 utgaver i de sju årgangene, og gir følgende fordeling:

Allment opplysningsstoff 80%

Nyheter 8.8%

Poesi 3.6%

Om bladet 2.5%

Svinn/tomrom m.m. 5.1%

Sum 100.0%

(729 sider)

80% med "opplysning" er et imponerende høyt tall, så det er interessant å bryte kategorien opp i undergrupper og se hva som omfattes av tallet. Jostein Fet har selv inndelt kategorien i undergrupper, med følgende fordeling (prosent av alt "opplysningsstoff", avrundet):

Naturfagleg stoff 23

Samfunnsfaglig stoff 21

Praktisk stoff 47

Humanistisk stoff 9

Sum 100%

(583 sider)

Tidligere har jeg, med bakgrunn i opplysningsfilosofien, inndelt opplysningsstoff i a) teoretisk kunnskap (både humaniora og naturvitenskap) og b) praktisk nyttig kunnskap. Ingen av disse regnes i dag som typisk avisstoff, og er dermed med på å markere Landboebladet som en egenartet avis. Med dette definierer jeg "opplysningsstoff" noe snevrere enn det Fet gjør. Under "Naturfagleg stoff" har han også værobservasjonene (11,6% av den totale stoffmengde), som jeg vil regne som en egen type stoff, mer i slekt med nyhets- og aktualitetsstoffet. Til dette siste vil jeg også regne det Fet kaller "Samfunnsfagleg stoff" (off. forordninger og meldinger, skulestell, sogneselskap o. l.), slik at teoretisk og praktisk opplysningsstoff utgjør henholdsvis 12,7 og 38,6 prosent av den totale stoffmengden, altså litt i overkant av halvparten (51,3%), så også etter en slik snevrere definisjon har Landboebladet et sterkt opplysningspreg, mer enn de aller fleste andre aviser.

Jeg skal nå kommentere de fire stofftypene jeg selv finner mest interessante å inndele stoffet i: 1. opplysning, 2. nyheter og aktualiteter, 3. bekjentgjørelser, 4. annet stoff. Under det første punktet har jeg med som underpunkter også c) værobservasjonene på Ekset, og d) "Klogskabsregler", slik at "opplysningsstoff i denne utvidede kategorien utgjør godt over halvparten av den totale stoffmengden.

1. Opplysningsstoff

I forrige kapittel understreket jeg at det innen folkeopplysningstanken kan skilles to ulike former for opplysning: teoretisk og praktisk, alt etter om "opplysningen" tar sikte på å gi primært teoretisk kunnskap eller praktisk handlingsveiledning. Teoretisk kunnskap (pkt. allmenn nedenfor) kan igjen inndeles i to hovedkategorier: humanistisk og naturvitenskapelig. Den humanistiske kunnskapen handler om tidligere tider, kulturarv, eller den tids naturvitenskapelige landevinninger o.l.; den naturvitenskapelige i stor utstrekning om den tids (og tidligere tiders) nyvinninger innen fag som astronomi, fysikk, biologi (botanikk og zoologi), geografi osv.

I det praktisk rettede stoffet (pkt. b nedenfor) følger jeg fullt ut Fets egen inndeling ("Praktisk stoff. Etter disse omregningene av Fets kvantitative innholdsanalyse går det fram at fire tideler av opplysningsstoffet er "teoretisk", mens seks tideler er "praktisk". Den overlegent største enkeltkategorien er praktisk stoff som gjelder landbruk (og fiske), som utgjør mesteparten av det praktiske opplysningsstoffet.

Dette bekrefter inntrykket av Sivert Aarflot som en meget praktisk anlagt mann, men også en allsidig mann med sterke interesse for teoretisk kunnskap, både innenfor natur-vitenskap og humaniora.

Skillet mellom "teoretisk" og "praktisk" stoff er at det siste inneholder konkrete råd om hvordan man bør handle i gitte situasjoner. Som Fet påpeker, må det være flytende overganger, siden "teoretisk stoff" meget vel kan antyde praktiske handlinger, jfr. tesen om at ingenting er så praktisk som en god teori. Jeg slutter meg til Fets forslag at det er "føremålet med opplysningane" som må være avgjørende (Fet 1985:25).

Derimot har jeg vært i tvil om hvor jeg skal plassere "værobservasjonene på Ekset", som er "teoretiske" i den forstand at de ikke anbefaler konkrete handlinger, men heller ikke består av så generell kunnskap som f.eks. astronomi eller biologi (botanikk og zoologi). Været hadde en helt annen praktisk betydning i datidas bondesamfunn enn det har i dag, da de fleste av oss arbeider innendørs relativt uavhengig av været utenfor, som den gang var meget viktig både for hva en kunne og burde ta seg til, og hva en kunne regne med å kunne høste siden. Slik sett var værobservasjonene ganske praktisk nyttige. Dessuten er værobservasjonene beslektet med nyhets- og aktualitetsstoff (pkt. 2 nedenfor). Under tvil fører jeg dem opp som en 3. form for opplysningsstoff (1c.), uten at jeg har gode prinsipielle begrunnelser for et slikt valg.

Jeg skal gå videre og beskrive noen hovedtrekk ved hver av disse kategoriene. Det teoretiske stoffet først:

1a.Teoretisk opplysningsstoff

Folkeopplysningamannen Sivert Aarflot hadde stor sans for kunnskap som en verdi i seg selv, og han var interessert i begge de såkalte "to kulturer", altså både naturvitenskap og humaniora, i noenlunde balanse.

Innen naturvitenskapen var det først og fremst astronomien som interesserte ham, og som fikk den mest framtredende plass i bladet. Stjernehimmelen (stjerner, planeter, kometer, nordlys) hadde Sivert interessert seg for allerede fra guttedagene, fascinert som han ble av nattehimmelen. "Den unge Sivert gav seg ikkje til tols med, at stjernehimmelen var det ingen som kunde vita noko om, anna enn det ein såg for augo. Han grov og spurde: Kvifor er sola raud? (...) Guten vilde vita meir både om sola og stjernene." (Aarflot 1951:53) Han laget også et subskribsjonsverk, "Nattens Himmel", men fikk imidlertid ikke nok bestillinger til at han ville trykke manuset. "Og det var synd. For skriftet hans hev ei so populær og lettfatteleg framstilling, at det rett kunde ha vorte ei folkebok på den tid.", kommenterer oldebarnet Maurits Aarflot (Aarflot 1951:67). Men da han fikk trykkeriet, ga han ut et stjernekart, og han foreleste i emnet på søndagsskolen.

Men også andre naturvitenskapelige emner (geografi, botanikk, zoologi) kunne han skrive om. En viktig inspirasjonskilde var Reccards lærebok. Reccard var en tysk prest som interesserte seg for naturvitenskap, og som presenterte sin kunnskap på en pedagogisk måte i en lærebok i to bind. Disse ble oversatt til dansk. Da Sivert (i 1782) ved en tilfeldighet brettet ut en dansk avis som hadde vært brukt som innpakningspapir, fikk han øye på en annonse for denne læreboka - og sørget for å få bestilt den!

Interessen for det vi i dag kaller humaniora (humanistisk stoff), var også sterk, ikke minst for tidligere norsk historie og diktning. Hadde han levd i København eller Christiania, ville latin og oldtidskulturen sannsynligvis vært et naturlig valg, som det var i Tiden, en avis han ellers var påvirket av (Apelseth 1991). Men - heldigvis kan vi vel si - ble han tidlig kjent med Snorre Sturlasons Heimskringla, som han ble meget fascinert av. Han underviste i dette norrøne stoffet på søndagsskolen og skrev artikler i Landboebladet om norrøn historie, språk og mytologi, gjennom flere nummer i den første årgangen. Her trykte han gammelnorsktekster fra Heimskringla med parallell dansk oversettelse. Han forsøkte også å få tak i typer for å trykke islandske bokstaver, men uten hell. Han trykket også middelalderbrev (diplom) fra Bjørkedalen, med egen oversettelse. Stort sett klarte han dette bra, vurdert av ettertidas ekspertise (Fet 1985).

Han var også interessert i norske dialekter, og lot trykke et par ordsamlinger i bladet. Han skrev selv viser og vers på dialekt, og bladet inneholdt verselinjer av både ham selv og andre. Han var blant de første til å se sammenhengen mellom dialektene (særlig sunnmørsmålet) og norrønt, en erkjennelse som dannet grunnlaget for livsverket til Ivar Aasen fra nabobygda noen år seinere.

1.b. Praktisk opplysningsstoff

Som vi har sett ovenfor, er det praktiske opplysningsstoffet mer dominerende enn det teoretiske, og omhandler i størst grad landbruk, husholdning og helse.1 Disse praktiske artiklene er av en slik art at de kan legges til grunn for handlinger, og er således i slekt med den nyere tids "veiledningsjournalistikk", selv om innholdet i rådene tilhører et helt annet samfunn og derfor er av en helt annen art.

Artiklene sveiper over en hel rekke emner, og gjenspeiler den store bredden i hans praktiske interesser og erfaringer, så vel som mye tilegnet (teoretisk) kunnskap. Interessen for kunsten å utnytte ressursene maksimalt ble ikke mindre ved at det i disse årene også var krig med bl.a. den engelske blokaden av tilførsler fra utlandet, særlig fra Danmark. Allerede i uåret 1802 anbefalte han å blande islandsmose i brødet, og i det nye uåret i 1812 hentet han fram disse erfaringene. Også reinsdyrmosen kunne være til nytte. Det er trolig disse erfaringer fra fastlandsblokaden under napoleonskrigene som har motivert både ham og andre bønder til å utbytte naturens ressurser best mulig.

Det aller meste av dette stoffet skrev han selv, men i tillegg tok han inn artikler skrevet av andre, f.eks. fra en trønder som het H. Barlien (som også søkte trykkeribevilling, men fikk avslag). Han skrev mest om forhold ved bondens økonomi, men hadde også noen artikler om pløying og andre praktiske saker.

Nedenfor følger en liste over praktiske emner som ble tatt opp i Norsk Landboeblad:

  • Graving av veiter og drenering, for å vinne nytt åkerland, og hvordan man gjødsler og forbedrer jordkvaliteten.
  • Om sprengning av steiner, som "ligge til Hinder paa Agre eller Ænge".
  • Skogbruk og hogst. De ulike tresortene, og den nytte man kan ha av hver av dem.
  • Forvandling av jernet til stål.
  • Hvordan man utnytter tang og tare.
  • Hvordan man behandler såkornet.
  • Hvordan man unngår fórmangel om våren.
  • Dyrking av poteter, humle, urter, tomater, frukttrær m.m.
  • Utnytting av ville vekster, til drøying av maten eller som legemidler: islandsmose.
  • Hvordan man lager såpe.
  • Klær og husholdning, bl.a. hvilke stoffer som egnet seg for å å produsere fargestoffer.
  • Dyrking av hamp, ull og lin, og spinning av disse råstoffene.
  • Hvordan man kan dyrke nye, "fremmede" plantesorter (også tobakk!).
  • Hvordan melka kan utnyttes for å spare på kornet.
  • Vedlikehold av klær.
  • Legemidler og gode råd mot sykdommer. Han bygde opp et helt husapotek, hadde sansen for hvordan ville planter kunne utnyttes som legemidler, og kunne også skrive om hundesykdommer og hvordan de kunne behandles.
  • Tilbereding av matsorter. Ikke så mye, men smør og ost er omtalt, f.eks. "Smørrets Kjerning".

Mye av det opplysningsstoffet som ble trykt i Landboebladet, både det teoretiske og det praktiske, ble også trykt som egne skrifter, først ved andre trykkerier, så på hans eget, og undervist i på søndagsskolen. Dette illustrerer i hvilken grad landboebladet var ett av flere medier i hans store folkeopplysningsprosjekt.

1c. Værobservasjonene på Ekset

En sjanger for seg i Landboebladet - og i seinere Ekset-aviser - var var altså værobservasjonene. Disse er, som allerede drøftet, vanskelige å klassifisere, da de har fellestrekk med både teoretisk opplysning (været som naturfenomen), praktisk opplysning (direkte relevans for landbruket), og nyheter og aktualiteter (siste nytt om været). Været betydde som nevnt mer for folks dagligliv den gang enn nå, for både arbeidsforhold og utsiktene til en god eller dårlig avling. Forbildet for disse observasjonene er kanskje de annalene som skrivekyndige bønder utarbeidet på 1700-tallet, hvor de bygde på dagboksnotater om bl.a. været, med det langsiktige formålet å registrere sammenhenger mellom været og for eksempel tidspunkter for såing opg høsting, slik at de kunne bygge opp et erfaringsmateriale til nytte i ettertida (Fet 2003:122).

Disse værobservasjonene ble de første årene plassert øverst på første side. Til å begynne ble de satt opp som rene tabeller, med rubrikker for vinder, barometer, termometer, været og kommentarer for den foregående uke. Men etter et halvt år gikk han bort fra dette, til fordel for vanlig tekst, som f.eks. "Nærværende Uge har Luften været meest tør og klar, men hærskende Nordenvind har formindsket Varmen til mellem 5 og 12 Grader ...".

1.d "Klogskabsregler"

Som en egen type opplysningsstoff, på grensen mellom det teoretiske og praktiske, vil jeg regne de mer generelle leveregler, eller hva som er høvisk og riktig måte å oppføre seg på, både av hensyn til egen helse, moralske standard, sosial aksept og evig liv, jfr. den utbredte sjangeren av religiøst og moralsk oppbyggelige skrifter som fantes på den tida, og som også Aarflots læremester Hans Strøm bidro til.

Høsten 1810 skriver han i Landboebladet at en venn som han "kun kiender af Brevvexling" (og kan være fiktiv), har bedt ham gi "nogle Efterretninger for vores Ungdom, som skal ud i Verden, hvorledes de skal folke sig, at de ei for meget skal ansees og hedde Heimalinger, Fielddølinger..."

Dette var han meget villig til, og i nr. 35/1810 begynte så en serie over seks nummer med det som avvekslende ble kalt "Sædeligheds-Regler" og "Klogskaps-Regler", som Jostein Fet (1995:282) sammenlikner med Kongsspegelen, en "bonde-spegel". I likhet med mange andre emneområder som krevde mer plass enn det som fantes i ett enkelt nummer, ble også dette en føljetong, og gikk over de seks neste numrene. I første "Leksjon" kan man bl.a. lese at "Man bør beflitte sig paa en fornuftig Velanstændighed i sit udvortes vilkaarlige Væsen, (...) Først; I Henseende Legemets Stilling: 1) (...) Gaaer man, da bør Fødderne sættes ud ad, Trinnene maa være ordentlige (...) Ander: I Henseende Paaklædning (...) Tredie: I Henssende til selskabelig Omgang (...) (Fortsættes.)".

Dette var en populær sjanger også den gang, og omfattet et vidt felt, fra religionens og moralens krav om "sedelighet" til praktiske regler om hvordan man skulle te seg når man skulle ut i verden og møte fremmede mennesker, kanskje maktmennesker som man helst burde gjøre et godt inntrykk på.

Derimot finner man ikke religiøst oppbyggelige artikler i Landboebladet. Jostein Fet har funnet ordet "Gud" bare et par ganger i de sju årgangene, og ordet "Jesus" bare én gang. Dette er litt påfallende, siden Sivert Aarflot ellers var meget lojal mot de bestående autoriteter, og kunne for eksempel skrive panegyriske hyllingsartikler til kongen hver gang han fylte året. Hva han selv stod for når det gjaldt religiøs tro, røper han ikke. Han holdt i så måte en meget lav profil, og utfordret aldri de religiøse autoritetene. Det lille vi vet, er at han var for religiøs toleranse: "…dersom Nogen dyrker Gud paa en anden Maade end vi, da bør vi derfor hverken foragte eller forfølge ham."2 Både hans kone og hans datter Berte Kanutte (som til forskjell fra faren fikk et hus på Høgskulen i Volda kalt opp etter seg), og flere av hans etterkommere, viste en mye mer positiv religiøs interesse.

2. Nyheter og aktualiteter

Selv om "avisnyheter" var noe ganske annet for ca. 200 år siden enn i dag, er nyheter - i en eller annen form og ved siden av annonsene - den stofftypen som i et langt historisk perspektiv mer enn noe annet kjennetegner avismediet. De viktigste forskjellene fra dagens avisnyheter er at avstanden i tid mellom hendelse og nyhetsoppslag kunne være mye større, at redaktørene ofte bare "sakset" fra andre aviser.

I Landboebladet dreide det seg ikke om lokalnyheter fra Ekset og nærmeste omegn, heller ikke fra regionen eller Romsdals Amt (Møre og Romsdal). Nyhetene utgjorde, som vi så ovenfor, i Fets innholdsanalyse 8,8% av innholdet, noe beskjedent etter vår tids målestokk, men i denne sammenhengen er det viktigst at de faktisk fantes i avisa.

Den tids aviser hadde gjerne ett av to utgangspunkter: 1) et trykkeri, eller 2) et møtested hvor det gjerne tilfløt nyheter, enten ved at ulike (gjerne farende) folk kom innom, og/eller at aviser ble sendt dit, f.eks. et adressekontor eller poståpneri. Sivert Aarflot var i den heldige situasjonen at han disponerte over begge deler, både trykkeri og poståpneri. På poststasjonen på Ekset og mottok han post en gang i uka. Den kom med båt fra Borgund via Ulstein til kaia like nedenfor trykkeriet på Ekset. Slike postruter var på den tid også kanaler for den tids nyhetsstrøm, ved brev og aviser som kunne fortelle nytt fra fjerne steder. Dette poståpner-arbeidet gjorde han visstnok vederlagsfritt mot at han fikk sendt sitt eget blad gratis (Fet 1985). Det å være postmester eller poståpner er i europeisk avis- og nyhetshistorie kjent som en meget strategisk posisjon for å motta og formidle videre nyheter. "Det synes ganske naturlig at også posthusene ble lokale nyhetssentre om begivenheter fra fjernt og nært slik kirkene og trykkeriene var det. Å lage et nyhetsbrev ut fra dette materialet som en ekstrafortjeneste synes like naturlig." (Høyer 1995:117).

Som folkeopplysningsmann så Sivert Aarflot det også som sin oppgave å følge med i tida, og fortelle om det som skjedde ute i den store verden, i første rekke Christiania og København (i 1814 også Eidsvoll). Derfor abonnerte han (i kortere eller lengre perioder) på Christiania-avisene Tiden, Budstikken og Den Norske Rigstidende, og på adresseavisene Bergenske Adressecontoirs Efterretninger (omtalt som "Bergens Avis") og Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger (omtalt som "Trondhiem Avis"). I tillegg abonnerte han på de to ledende danske avisene Collegialtidende og Danske Statstidende (København), og på Iversens Fynske Avis, som var en viktig kilde for europeiske nyheter. Etter 1814 kom også Storthings Efterretningerne, Det Norske Nationalblad og Den lille Trondhjemske Tilskuer (som Andreas Steen redigerte). Disse brukte han som kilder for sine "egne" nyhetssaker, dvs. han gjorde det som var vanlig for norske avisutgivere på 1800-tallet, han "sakset" nyheter.

De nevnte avisene var ikke bare gode nyhetskilder, de ga også den lokale utgiveren og redaktøren forbilder for hvordan en avis kunne eller skulle se ut. Det er lett å påvise trekk ved Landboebladet som likner på disse større avisene, og er med på å gjøre det til en avis.

Landboebladet ble redigert slik at det andre stoffet først ble plassert, med siste del av siste side satt åpent, til å fylles ut med "siste nytt" hentet fra de nye avisene han mottok like før avisa skulle trykkes. Når så posten en gang i blant ble forsinket, og han ikke fikk de siste nyhetene. ble han tydelig irritert og måtte enten trykke avisa uten "siste nytt" eller utsette trykkingen. Da kunne han f.eks. skrive: "Posten som var udebleven over en heel Uge, ankom Mandagen den 29de Januar og medbragte af offentlige Blade: Tiden No. 38, (...) Blandt Nyheder kan anmærkes udenlandske Krige: mellem Russere og Tyrkere, hvor de sidste oftest taber ..."3

Det nyhetsstoffet han på denne måten samlet opp og formidlet videre, var av ulike typer. Én viktig type var kongestoff. Som nevnt i forrige kapittel var han meget lojal overfor kongen i København, på den tida Frederik 6. I nr. 5 1810, den 30. januar, brakte han følgende hyllest til kongen i anledning hans fødselsdag to dager tidligere:

"Sidste Søndag oplevede Norges Indbyggere den, for alle tvillingrigets Egne og blandt Aarets Høitider, festligste Dag - vor allernådigste Konges Frederik den 6tes Fødselsdag og 6 Gange 7de Aars Enighed med Naboelandet, forøkede Dagens Glæder, og ei allene framange Vennelav, men i enkelte Huse og Familiekredse ofredes muntre Sange..." Hyllesten ble avsluttet med et par vers, som begynte slik. Landsfaderen Frederik Siette, / den bedste regent paa vor Jord, / I høi Velstand Himlen ham sætte, ..."

Dette gjentok seg hvert år mot slutten av januar, også den 28. januar 1814, 14 dager etter Kielfreden, der Norge ble avstått fra Danmark til Sverige. Hyllesten til kongen skjedde i lykkelig uvitenhet; først den 22. mars kunne han bringe denne historisk skjellsettende nyheten - uten en eneste kommentar.

Et liknende eksempel på kongestoff er beretningen om "Kongefamiliens høitidelige Indtog til Hovudstaden" (København), som han vil gi til beste for sine "Landboere, som ikke Læse de almindelige Aviser". Som ventet er også denne panegyrisk.4

Men nyhetsstoffet var som regel av den mer "normale" sorten: krigsnyheter, eller politiske nyheter på høyt nivå, som i nr. 3 1810: "Som vigtigste Nyhed, er den behagelige Efterretning: at en Fredstraktat mellem Danmark og Sverrig, blev undertegnet den 10. December sidstleden, og at vi altsaa seer Forsikringer paa det Gode, vi i den Anledning haabede."

Jostein Fet bemerker at (krigs)nyhetene i disse årene langt fra var objektive: "Landboebladet struttar av patriotisme. Krigsfellesskapen med Frankrike og fiendskapen med England fargar framstillinga i retning av propaganda, nesten på moderne vis."5 Han konstaterer også at det er få lokale nyheter, for han hadde "ikkje noko meldarnett å ty til. Berre 10% av alt som vedkjem Sunnmøre i tida 1810-16, dreiar seg om hendingar."6 Det nærmeste han kom lokalnyheter, var de før omtalte værobservasjonene på Ekset. Begrepet "lokalavis", med det innhold vi i dag legger i det, fantes ikke på den tida. Landboebladet var "Norsk" og var ment å være landsdekkende.

En spesiell form for aktualitetsstoff er det jeg vil kalle for dokumentasjon, dvs. at offentlige dokumenter (lover, statutter, traktater o.l.) blir trykt in extenso, altså ordrett fra første ord til siste punktum. Dette er en form for aktualitetsstoff som var vanligere i aviser på den tida enn det er i dag.

Den journalistiske vurderingen av slik dokumentasjon er tvetydig. På den ene side er store aviser som New York Times blitt hedret for sine fullsteidige gjengivelser av viktige "dokumenter" av historisk betydning; på den annen side kan metoden også beskrives som journalistisk "latskap", altså bare å trykke det man får istedenfor å bearbeide det journalistisk og trekke ut det viktigste.

Ved den ovenfornevnte fredstraktat mellom Danmark og Sverige ser vi også det første eksemplet på slik dokumentasjon, i form av en ordrett gjengivelse av traktaten:

"Fredstraktat mellem Danmark og Sverrig.

I den hellige Trefoldigheds Navn.

Hs. Majestæt Kongen af Danmark og Norge og Hs. Majestæt Kongen af Sverrig, besielede af en giensidig Attraae efter at giøre Ende paa Krigens Ulykker og igien at oprette Enighed og god Forstaaelse imellem Dem, samt godt Naboforhold imellem Deres respektive Stater, have til den Ende udnevnt og bemyndiget Befuldmægtigede, nemlig: ..." (så følger en lang tekst med seks artikler, som skal fortsettes i neste nummer).

Allerede i nummer 6 (1810) kommer en ny dokumentasjon, nemlig av prins Christian Augusts avskjedshilsen til det norske folk etter et statsbesøk i landet: "Nordmænd! / Der for mit Hierte smertelige Øieblik er kommen, da Skiæbnen og Plikte nøie mig at forlade Eder. ... Christiania, den 30te December 1809. / Christian August, / Prinds til Slesvig-Holsten."

Til denne kategorien stoff hører også noen artikler om "Sogneselskabet" (lokalavdelinga av Det Kongelige Selskab for Norges Vel), som han selv altså var aktivt med i.

3. Kunngjøringer

Dette er en stofftype som på den tid ble omtalt som "Bekiendtgjørelser", som også var en vanlig samletittel for offentlige kunngjøringer, og etter hvert også samlet opp (de private) annonsene, når de dukket opp som avisstoff.

Annonser fantes ikke i Landboebladet, de kom først med den neste Ekset-avisa og fantes på den tid bare i avisene i de større byene. Men uansett var det kunngjøringene som kom først, og når annonsene så smått om siger inn om følge av samfunnsutviklingan, ble de plassert under den samme headingen: "Bekiendtgjørelser".

Kunngjøringer og annonser har det til felles at de i sin helhet er utformet av en sender utenfor avisa, som med denne teksten ønsker å nå ut til et (relativt) bredt publikum med budskapet. Derimot er kunngjøringene, i motsetning til annonser, ikke alltid betalt av avsenderen.

"Bekjendtgjørelser" var vanlig i andre norske aviser på den tida. Avisene var gode kanaler for myndighetene til å nå ut til folket med sine kunngjøringer av ulike slag, og det kunne variere om de betalte for tjenesten eller ikke. I de første adresseavisene var det vanlig at myndighetene fikk inn sine kunngjøringer uten å betale for det; det ble kanskje ansett som en passende motytelse etter å ha fått konsesjon. Det samme kan Aarflot også ha følt, i sin lojalitet overfor kongen og annen øvrighet. Sannsynligvis har han oppfattet det som en samfunnsplikt å offentliggjøre slik informasjon, selv uten betaling. (Alternativt kunne han se det som en lettvint måte å fylle spaltene på, og som "godt stoff" for leserne. Emnet fortjener en pressehistorisk gransking. I Jostein Fets innholdsanalyse utgjør "Off. forordningar og meldingar" ca. 13% av den totale stoffmengden.)

I pkt. 4 i søknaden om trykkeribevilling kaller han denne stofftypen for "Proklamationer, som Stedets Øvrighed kan ville have indført til Bekiendtgiørelse, naar saadanne gives." Det første eksempel finner vi i nr. 4m1810:

"Til Anordnings-Faget:

Ved allernaadigst Forordning af 9. December 1809, har Hs. Majestæt Kongen befalet: at fra 1810 Aars Begyndelse af og indtil videre, skal det stemplede Papir betales med 50 Prosent mere end ved Forordningen af 15. Maii 1804 er bestemt, og den Papiret paatrykte Kart lyder paa, hvorhos det er bestemt: at stemplet Papir til 27 Skilling, skal, for at undgaae Brøk, betales med fuld 41 Skilling." Denne etterfølges umiddelbart av en annen:

"Bergens Stifts Kapital-Taxt, sat 18. Nobember 1809. / Korn-Tiende: Hvede 15 Rdlr, Rug 14 Rdlr. ..."

I neste nummer (5/1810) kommer som en "hale" til fredstraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige (se ovenfor) denne bekjentgjørelsen:

"Ved en af 23de December f A. allerhøiest Kongelig Bekiendtgiørelse om den afsluttede Fred med Kongen af Sverrig, og Ophevelse af alle paa Grund af fiendtlighederne givne Anordninger mod Svenske Undersaatter og deres Eiendom, befales tillige, at i Kiøbenhavn paa 2den Juledag og i Kiøbstæderne og paa Lander, første Søndag efter Befalingens kundgiøreøse, skal ved høimesse, Gudstienesten i Kirkerne afsynges Lovsange, og offentlig fra Prædikestolene frembæres Tak til Fredens almektige Giver."

Kunngjøringene var gjerne fra eget amt (fylke), men kunne også være fra en helt annen del av landet, som denne (20/1810):

"Bekiendtgiørelse. Magistraten i Bergstaden Kongsberg ..

"Magistraten i Bergstaden Kongsberg har, under 24de Marts sidstleden, kundgiort i offentlige Tidender...

Brandalgard, den 3die Maj i 1810.

A. Landmark."

(Tiltak etter en bybrann, sendt ut til lensmenn og fogderier)

Slike kunngjøringer var til å begynne med relativt sjeldne. Men i 1814 tok det seg merkbart opp, av forståelige grunner. Da kom det en rekke kunngjøringer fra prins Christian Frederik og "Regentskabet". Men etter 1814 krympet det geografiske nedslagsfeltet inn til stort sett å omfatte Romsdals Amt (i dag Møre og Romsdal, Fet 1995).

4. Annet stoff

Dette er en etikett jeg bruker på stoff som ikke lar seg innpasse i de store kategoriene jeg ellers bruker om nyhetsstoff. Ofte dreier det seg om tekst som går på vers, med eller uten enderim, eller det kan være noveller, føljetonger og annet stoff til underholdning og atspredelse. Kuriøse nyheter vil jeg også regne med her.

I

Gåter for barn

Aarflot var ikke bare læremester for voksne og ungdommer, han hadde også et godt øye til de helt unge, til barna. I første årgangen kunne han tilby dem en serie gåter ("Tankeøvelser"), hele tida med løsningen i neste nummer etterfulgt av en ny gåte. Eksempel (46/1810):

Du føler mig, og føler mig dog ei. Du vil mig stedse møde paa din Vei. Jeg svæver rundomkring og boer i alle Lande, paa den heleJord. Og jeg er kold og varm og heed og tung og let. Jeg stedse gavner Mennesket. Ved mig han lugter, seer og hører, Jeg Fuglerfram paa lette Vinger fører. I Frihed er jeg mild, i Fængsel frygtelig, Og alting virker i og paa og giennom mig. Det Liv jeg gav, jeg og igien kan tage, Og den, jeg viger fra, maa ende sine Dage. / (Opløsning i næste No.)

Og løsningen var (naturligvis): "Luften".

Diktning

Som vi har sett av Fets innholdsanalyse ovenfor, utgjør "Poesi" 3,6% av innholdet. Slikt stoff (sammen med noveller og føljetonger) går litt "på tvers av" avisenes generelle orientering mot det man kan kalle "virkelighetsstoff", men det forekommer i de fleste norske aviser, som en avveksling eller "krydder". Det interessante her er ikke det "lave" tallet 3,6 - men at det i det hele tatt skilles ut som egen kategori. Et eksempel 7

En norsk Piges Sang, af A. Steen,

Mel. Jeg er så fro, jeg er så glad.

Den barske Vinter er ei god

for den, der du skal være,

See Stormen med hvad fyrigt Mod,

Han vist udbreder Hære,

Af Snee, som dækker vores Jord,

Men dog, her i mit kiere Nord,

Jeg fro ved Nøisomhedens Bord,

Almakgens Godhed priser !

Med Spind og Bind og Syening jeg

Vil Vinteren fordrive,

Og ikke søge anden Vei,

End den, der Savn kan give;

Saa er jeg glad hver Morgenstund,

Jeg føler mig ret frisk og sund,

Og Arbeid giver kvægsom Blund,

Naar Dagen den er ude.

Naar Kuld og Snee ei mer er

og venlig Foraar kommer,

Da kan jeg hist i Marken der,

Mit Faar, den hele Sommer,

Ret ryste, pleie som sig bør,

Da faaer jeg Melk og Ost og Smør,

I Aar saavel som mange før,

til Løn, for mit Arbeide.

Naar jeg, som Quinde, ret forstaaer,

mit Husers Dont at drive,

saa kan den Gut, der mig da faaer

Til Brud, rett lykklig blive;

thi jeg ei blues vil derved,

kom Halvor hid og sæt dig ned,

Du elsker mig, det jeg vel veed,

af et oprigtigt Hierte.

I nr. 47 1810 (23. nov.) finner vi følgende sang, med tittel "Den norske Landmand" og melodi "Hvor saare Lidet hør der til":

Hvo er vel mere glad og fro,

End gamle Norges Sønner?

Om her ei blanke Druer groe,

Vort Norge sine lønner:

Med Byg og Havre udaf Jord,

Af Søen Fisk paa nøisomt Bord,

Af Bierge Kobber, Sølv og Malm,

Af Skoven Bord og Planker.

Om vinteren ei synes huld,

Jeg derfor intet grues,

Mig Faarene her giver Uld,

Og naar som Kulden truer,

Jeg Vadmelstrøien tager paa

Og da ufrosen kan jeg gaae,

I Orten til mit Ladestael,

Der Slugu gi'r mig Varme.

Saasnart jeg seer i Dagens Aand,

Jeg rask til Skoven kjøre,

Der Gran og Furru fælde kan,

Som jeg da hiem mon føre.

Om Qvællen sætter jeg istand

Min Slæde, Sæhle og hvad man,

Til næste Dag behøve skal,

For Bruget ret at drive.

Arbeidsomhed saa engleblid

Belønner Bondens Møie;

Hos ham, for velanvendet Flid,

Tilfredsheden og Nøie,

Har fæstet Stadighed og Boe,

Derfor er Hiertet let og fro,

Alherren være evig Tak

Som alt det Gode skiænker.

Sangen er undertegnet A. Steen.

Vi kan også enkelte ganger finne rene underholdningsnyheter, eller, som redaktøren selv kaller dem: "Blandede, ikke politiske, Efterretninger", f.eks.: "I Paris er en Skomager død 113 Aar gammel, som har havt 8 Koner og med disse avlet 37 Børn. ...", og et engelsk ektepar som har fått 14 barn på seks år. Denne type nyheter blir det ikke mindre av i de neste Ekset-avisene.

1 "Fiskerierne" er også med, men spiller en underordnet rolle i Landboebladet, selv om han skrev artikler om dette emnet til det danske "Handels og Industritidende", ifølge Aarflot 1951:95.

2 Norsk Landboeblad nr. 39 (28. sept.) 1810.

3 Norsk Landboeblad nr. 6 (6. febr.) 1810.

4 Norsk Landboeblad nr. 2 (9. jan.) 1810.

5 Fet 1995:278.

6 Fet 1995:279.

7 Norsk Landboeblad nr. 10 (3. mars) 1810.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse