ANNONSE
Annonse

Postbudet

Postbudet - tradisjonen føres videre

Forfatter: Øystein Sande

Da Sivert Aarflot døde i 1816, ble det et langt opphold i avisutgivinga på Ekset. Da sønnen Rasmus S. Aarflot døde i 1845, sto hans sønn Maurits Andreas klar til straks å sette i gang med en ny avis etter Landboe-Avisen. Maurits var eldste sønn av Rasmus S. Aarflot og bare 23 år da faren døde. Han hadde allerede i noen år annonsert for bøker og tidsskrifter for salg eller abonnement ved trykkeriet og poståpneriet, og var på alle måter beredt til å føre videre faren og farfarens arbeid med både trykkeri, forlag, avis og bokhandel ("Ekset-institusjonen").

I tillegg til Postbudet ga Maurits også ut også tidsskriftet "Norsk Landbrugstidende" i åra 1848-55. Dette var en periode med store endringer, både i landet som helhet og i mange lokalsamfunn.

Maurits Andreas Aarflot

(1821-1904) skulle snart bli en av de aller mest framtredende representanter for Aarflot-slekta, etter farfaren Sivert Aarflot. Han var eldst av seks søsken, og således odelsgutt.Ikke bare var han redaktør av Postbudet, han var også stortingsmann gjennom en hel mannsalder (1854-88), ordfører i Volda (1850-57 og 1860-85), samtidig som han var gardbruker på Ekset. Han ble en bygdehøvding, en "far" for sine sambygdinger. Han er beskrevet som en ”kjempe både i hovud og hand”, begavet, sterk, og aktiv på mange områder. Han var en sentral drivkraft bak opprettelsen av både Voldens og Ørstens Sognes Sparebank (1853), Voldens Høiere Almue- og Lærerskole (1861), Volda Brandforsikringslag (1866) og Øyralandets Meieri (1887). Knapt noen annen volding har hatt så mange verv som han, men han er ikke beskrevet som noe ”maktmenneske”, heller som en ”fredens mann”, uten ”stormannstankar”. Dobbeltrollen som ordfører og stortingsmann gjorde det lett for ham i få saka om lærerskolen igjennom.

Han og den yngre broren Rasmus R. Aarflot (1829-1888) vekslet om å sitte på Stortinget og være ordfører i Volda.1 De delte også på andre oppgaver, for eksempel å redigere Postbudet. Da Maurits første gang ble innvalgt på Stortinget i 1854, overtok Rasmus som redaktør av Postbudet, et verv han trolig skjøttet i lange perioder. På denne tid går det sjelden fram av avisa hvem som til enhver tid var redaktør; men vi vet at Jakob N. Kobberstad (redaktør av den neste Ekset-avisa, se neste kapittel) også i perioder var redaktør.2

Politisk sluttet brødrene seg til venstre-bevegelsen, med Johan Sverdrup som leder. Maurits var blant dem som dannet Reformforeningen i 1859. Hele tida fulgte han Johan Sverdrup og den moderate fløyen da Venstre ble splittet Han kom mot slutten av 1880-åra i konflikt med de yngre og mer radikale venstrefolkene på hjemstedet, og mistet plasset på Stortinget ved valget i 1888; plassen hans ble overtatt av en mann fra det rene Venstre.

Maurits var gift med Nikoline Schjelderup. De var barnløse, og det var broren Rasmus som førte "avis-slekta" Aarflot videre. (Se vedlegget med "slekts-kart".)

Postbudet

Det ble en ny avis som begynte å komme ut i 1845, like etter at Rasmus S. Aarflot, og LandboeAvisen, begge var avgått ved døden. Navnet på den nye avisa ble Postbudet for Landalmuen, til vanlig kalt bare Postbudet. (Hvorfor det ble ny avis, og ikke en videreføring av LandboeAvisen, er vanskelig å si.) Første nummer kom ut 1. mars 1845, og kom også ut en gang i uka (lørdager) "fra R. Aarflots Bogtrykkeri på Eegsæt."

I presentasjonsartikkelen i første nummeret forteller Maurits at det var tidligere lesere av Landboe-Avisen som hadde oppfordret ham til å starte ny avis, og han lot seg overtale. Situasjonen var en annen enn da Landboebladet stoppet; nå "måtte" folk ha en avis. Han gikk til oppgaven samme beskjedenhet som faren hadde gjort 12 år tidligere. I den samme artikkelen signaliserte han også hva han anser som viktig stoff: "I Bladet vil meddeles det Vigtigste af Storthingets Forhandlinger, de kongelige Resolutioner og andre Dagsnyheder af Interesse for Almuen."

Målgruppa var klar: "Skulle dette for Bondestandens bestemte Blad komme i den dannede Mands Hænder, da giv det sin selvskrevne Dom som et faafængt Forsøg og forvovent Barneværk.." Artikkelen var undertegnet "Mauris Andreas Aarflot."

Med denne beskjedne holdning må man spørre om han ikke hadde de samme ambisjoner om å henvende seg til embets- og handelsmenn i regionen som faren hadde hatt. Jeg vil forsøke å finne holdepunkter for hvem som leste Postbudet, for denne avisa har ikke etterlatt de samme gode abonnementslistene som forgjengeren.

I november samme år (1845) kommer det en ny egenpresentasjon som forteller hva redaktøren ønsker å bringe av stoff:

"1) De vigtigste indenlandske Efterretninger, saasom kongelige Resolutioner, almeninteressante Dagsnyheder o.s.v.

2) De væsentligste udenlandske Efterretninger og Begivenheder.

3) Landeconomiske Meddelelser, fornemmelig vedkommende Jorddyrkningen og Jordforbedringer, nyttige Huusraad og vigtige Opfindelser for Næringsveiene

4) Meddelse af lærerige Stykker for Landboeungdommen, som moralske, historiske og geografiske o.s.v.

5) Nye Sange og christelige Digte.

6) Bekjendtgjørelse, Boganmeldelser og andre Avertissementer.”

Dette er en langt på vei dekkende beskrivelse av hva avisa skulle komme til å inneholde.

Avisa blir snart bedre strukturert enn forgjengeren, bl.a. med faste hovedoverskrifter: "Indenlandske Efterretninger.", "Udenlandske Efterretninger", "Bekjendtgjørelser" og "Landekonomiske Meddelelser." (dvs. praktiske råd til bøndene) og "Blandede Notitser" - med relativt faste plasser for disse hovedtitlene. Avisa virker også mer stabil og forutsigbar, ved at den kom ut hver lørdag med fire sider, og bare sjelden hadde et vedlegg for å ta unna stoffmengden. Det er også slutt med at én enkelt artikkel kan oppta så å si all spalteplass i én enkelt utgave.

Utvalget av aviser som det sakses fra, blir stadig større, i takt med at antallet aviser stadig øker. Ja, også utenlandske aviser som Times (London) blir brukt.

Postbudet kom jevnt ut, helt fram til desember 1868. I nr. 40 (3. okt.) dette året kom redaktøren med følgende kunngjøring øverst på 1. side:

"Til Postbudets Abonnenter.

Da jeg i de nærmeste Aar i længere Tid vil være fraværende som Medlem af Romsdals Fogderikommisjon foruden andre Hverv som lægger Beslag paa min Tid, og jeg saaledes alt for lidet selv kan befatte mig med Bladudgivelsen, saa har jeg formaaet Andenlærer Jakob Kobberstad, der besørger Postbudets Redaktion under min Fraværelse ved Storthinget til at forsøge udgivet et eget Blad fra Nyttaar. Lykkes dette hans Forehavende, som jeg vil anbefale, da vil Postbudet indtil videre gaa ind, og ville da dets Abonnenter i det nye Blad faa Fortsættelse af Beretningen om Storthingets Forhandlinger, hvoraf der ogsaa agtes givet et Uddrad.

Eegset den 18de Sepbr. 1868.

M. A. Aarflot."

Men Postbudet fortsatt å komme ut regelmessig helt fram til 26. desember dette året. Da stod Jakob N. Kobberstad klar til å utgi sin avis Møringen, som det skal fortelles om i neste kapittel.

Opplysningsstoff

Det man kan si om tradisjonen fra Landboebladet med teoretiske og praktisk opplysningsstoff, er at viljen til å opprettholde den absolutt er til stede, men at forutsetningene neppe lenger er de samme. Også Maurits var bonde, men var trolig så opptatt med sine mange verv at det kanskje var andre (familiemedlemmer og tjenestefolk) som gjorde det meste av gardsarbeidet. Dermed hadde han vel heller ikke den samme nærheten til jorda og det samme blikket for mulige forbedringer som farfaren hadde hatt. Dette viser seg bl.a. ved at han ofte sakset sine "Landekonomiske Meddelelser" fra andre aviser og blader, selv om vi iblant finner artikler som synes å være egenproduserte. Men uansett opphav bringer han artikler som "En Koutschuk-Opløsning, til at gjøre Læder vandtæt"3, "Om Gjødningsarterne."4, råd under en kolera-epidemi5, om "Tobakens Skadelighed" osv. Etter faren og farfaren har han også arvet interessen for Norges Vel og de lokale og regionale "Sogneselskabene" og "Landhuusholdningsselskabene", som han stadig brakte artikler om.

Fra 1847 ble det merkbart mindre med praktiske råd. Fra 1848 og utover er det nærliggende å anta at det var Ekset-tidsskriftet "Norsk Landbrugstidende" (1848-55) som overtok denne stofftypen, for nå ble de praktiske rådene til bøndene nesten helt borte. Men artiklene med praktiske råd kommer likevel ikke merkbart tilbake etter at dette tidsskriftet ble nedlagt i 1855. Men det kan virke som han hele tida båret på en dårlig samvittighet på vegne av denne type stoff, for av og til dukker det opp en praktisk artikkel om jordbruk, sakset fra en annen avis etter et tidsskrift. Et litt kuriøst eksempel på dette er "Fjøset og Gjødselsvæsenet", sakset fra Morgenbladet (!), den 24. des. (!) 1864 - på første side! Det var også flere slike artikler utover på 1860-tallet, sakset fra andre aviser.

Teoretisk opplysningsstoff er også i denne avisa noe sjeldnere enn det praktiske opplysningsstoffet. Men gjennom de 24 årgangene blir det til sammen en del artikler, om de forskjelligste emner, f.eks. "Om Finlapperne"6, litt historisk stoff (f. eks. krigen mot Carl den tolvte) og noen glimt fra den tids naturvitenskapelige oppdagelser. Nye oppfinnelser og naturvitenskapelige oppdagelser er flere ganger godt stoff.

Interessen for Ivar Aasens virke kommer fram første gang da han i 1846 var i ferd med å samle dialekter. Vi kan da lese en fyldig melding av "Det norske Folkesprogs Grammatik", over mer enn ett nummer.7 I 1851 ble ordboka anmeldt, og i 1861 ble diktsamlinga "Storm og Stilla" anmeldt.

Ellers blir opplysende artikler om aktuelle emner sakset fra både norske og utenlandske aviser (London Times, Daily News m.fl.), f.eks. om "Skibsfart", mange av dem sakset fra Morgenbladet. Men også Aasmund O. Vinjes Dølen (1858-1870) ble gjerne sakset, f.eks. "Om Timberhandelen." 8 I 1866 fikk Eilert Sundt en føljetong over seks nummer "Om Bonde-almuens Kulturtilstand". I det aller siste nummeret samme år finner vi "Lidt om Gammelnorsk", klippet fra Bergensposten

Historisk stoff forekommer sjeldent, men er ikke helt borte. I 1860-årgangen kan vi lese en føljetong om Felttoget i Norge 1718 og Carl den Tolvtes Død. "Sagn fra Dansketiden"9 var sakset fra Tromsø Tidende.

Som de fleste etterkommerne etter Sivert K. Aarflot var også utgiverne av Postbudet interessert i kristendom og kirkelig stoff. I 1862 ble Landstads "Om Salmebogen" omtalt i en føljetong over hele ti nummer..

En annen tradisjon fra Sivert som redaktøren av Postbudet tok opp, er de gode rådene og levereglene for ungdommen, det Sivert kalte "Klogskabs-Regler" eller "Sædeligheds-Regler". I første årgang var de versifisert under overskrifta "For Landboeungdommen", som føljetong over flere nummer.

Værobservasjoner (på Ekset) er en tradisjon som holdes ved like. Overskriften "Eegsæt, den...[dato]" er var nå litt et fast innslag i Ekset-avisene, men det er variabelt hva som følger etter overskrifta. Som i de tidligere avisene er det gjerne aktuelle værobservasjoner, mer eller mindre direkte knyttet til hva dette været har å si for jordbruket eller fisket. (I årets første måneder var vårsildefisket et gjennomgående tema.) Et eksempel: "I de 2 forløbne Uger af Slaataannen have vi havt et priseligt Høbjergingsveir, saa at en god Deel af det bedste Høe (Tykengen) er kommen godt i Huus. Varmen har naaet en for for disse Egne sjelden Høide, i onsdags viiste Thermometret 22 Grader i Skygge. Barometret staaer dog endnu temmelig høit." 10 Også månedsoversikter over hvordan været hadde vært, brakte avisa etter hvert månedsskifte.

Men det kan like gjerne være hovedstaden eller "amtshovedstaden" (Molde, da som nå) som er utgangspunktet for det som følger, og da gjerne viktige saker. En artikkel om vårsildefiskeriet i nordre Bergenhus (nå Sogn og Fjordane), med Christiania som "sted", viser både hovedstaden som viktig nyhetskilde, og interessen for næringslivet. Det andre sentrale "nyhetsstedet" er Ekset, med informasjon om vårtorskefiskriet på samme side.

Men selv om dette må sies å være redaktørens egen spalte, ført i pennen (dvs. blyet) av ham selv, holder han en konsekvent en saklig-informativ tone, og vokter seg for å komme med meningsytringer.

Nyheter

Metoden med å sakse fra andre aviser brukes fortsatt flittig. Fortsatt er Morgenbladet en god kilde, men langt fra den eneste, for i denne perioden vokste antall aviser sterkt, og det ble flere aviser å sakse fra. Også utenlandske aviser ble brukt, som London Times og Daily News.

Under hovedoverskrifta "Udenlandske Efterretninger" kom fortsatt nyhetsnotiser fra utlandet, ordnet etter land. Da som alltid ellers var kriger og konflikter godt stoff. På 1850-tallet var Krim-krigen så godt stoff for Postbudet at avisa i 1855 hadde en krigsoverskrift - i dobbelt forstand - over hele 1. side: "Sevastopol er falden!", et uvanlig stort oppslag for sin tid.11

Men den dominerende form for aktualitetsstoff var fortsatt stoff fra storting, regjering, lover og lovforslag, og (sentral og lokal) forvaltning. Avisa følger tradisjonen med veldig vekt på "hardt stoff" fra politikk og offentlig administrasjon, med mengder av stortingsstoff og kongelige resolusjoner. Resultatene fra stortingsvalgene landet over gjengis, og det merkes tydelig på førstesida når Stortinget har sine sesjoner (hvert 3. år). Etter hvert kom hovedoverskriften "Indenlandske Efterretninger".

Den største fornyelsen ligger trolig i det mer varierte lokalstoffet fra Sunnmøre, og fra landet ellers. Lokalnyheter (fra Ekset og omegn) utover værrapporter begynte nå så smått å dryppe inn, selv om de på langt nær tilsvarer dekningen i dagens lokalaviser. Eksempler:

"Atter skal den ulykkelige Hændelse af et selvmord have foregaaet her i Omegnen..."

En lokalnyhet fra Hjørundfjord på Sunnmøre: "..et Fjeldskred bortrev 6 forskjellige Bygninger samt beskadigede mere eller mindre de øvrige Huse. En gammel Mand og Kone samt Sønnekone bleve halvdøde trukne frem af Ruinerne, hvorimod Børnene og de øvrige indvaanere ligefrem ved et Herrens Under slap derfra uden al Skade. ..." 12

Men mest påfallende er kanskje hva som ikke omtales av lokalstoff. Viktige nye institusjoner som Sparebanken og Almueskolen, som Maurits selv i høy grad bidro til, er nesten ikke å få øye på i spaltene. Denne utelatelsen blir diskutert nedenfor.

Kuriositeter (med underholdningsverdi) ble gjerne samlet under hovedoverskrifta "Blandinger", som i LandboeAvisen. Her kan man også finne praktiske råd og tips, f.eks. at en gartner i Belgia har funnet ut at sønderskårne poteter må ligge i 8 dager før man planter dem.13

Eksempler på dokumentasjon finner vi også: "Lov om Fartøiers Maaling", "Danmark Riges Grundlov", Keiser Napoleons trontale (1862), fredstraktaten mellom Østerrike og Preussen (1866), Thiers' siste tale (føljetong 1866) m.fl.

At ny teknologi tas i bruk, kan vi forstå av det nummeret som kom 3. oktober 1868, med følgende overskrift: ”Eegsæt den 3die Oktober / Telegram til Postbudet”. Dette handlet om at Stortinget er åpnet, og må sannsynligvis være sendt av Maurits fra Christiania, og mottatt av den som da fungerte som redaktør (sannsynligvis Jakob Kobberstad).

Kunngjøringer og annonser

Selv om annonsene (med private avsendere) ble stadig vanligere på den tida, beholdt Postbudet hovedoverskrifta "Bekjendtgjørelser", som avisa videreførte fra Landboe-Avisen. De gamle formene for kunngjøringer fortsetter med varierende frekvens: auksjoner, proklama, "Licitation" (befaring) osv. Også sykdomsepemier er stoff for offentlige kunngjøringer: "Provisorisk anordning mot kolera", i flere paragrafer.14

En spesiell form for annonsering var bankenes årsresultater etter hvert årsskifte. Et eksempel finner vi i nr. 3 1845: "Bekjendtgjørelse. Oversigt av Aalesund Sparebanks Status ved Udgangen af Aaret 1844." Dette var en relativt vanlig til langt inn på 1900-tallet, og i flere januarnummer framover var det opptil flere banker som la fram sine årsresultater.

Varer og tjenester som ble annonsert, var: hus, privatundervisning, hatter (dvs. hattemaker etablerer seg i Ålesund), instrumenter mottas til reparasjon, "Ledigt Jordbrug", "Tougværk", glass, i 1858 flere handelsannonser med store typer (Smukke Halsbind. Fine brune og graa Uldhette. o.l.). På denne tida ble annonsene mer og mer prangende, til forskjell fra de offentlige "Bekjendtgjørelser". Den hittil mest prangende er i nr. 18 1859, nesten en hel side for det Østerrikske Jernbane-lotteri, med hovedgevinst fl. 250,000, og med typer nesten så store som avishodet! I 1861 finner vi en lotteriannonse helt fra Hamburg; i 1868 annonser for "Møllestene". - I en kategori for seg kommer "Molde

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse