Auka barnehagedekning har gitt fleire mødrer i arbeid

Barnehageutbygginga på 2000-talet har ført at fleire mødrer har komme ut i arbeid, viser ny forsking.

- Det vi finn, er at når ti nye barnehageplassar blir tatt i bruk, vil tre kvinner gå ut i fulltidsjobb, som utan tilgang på barnehageplass ikkje ville gjort det, seier førsteamanuensis Tarjei Havnes ved Universitetet i Oslo til Barnehage.no.

Saman med SSB-forskar Martin Eckhoff Andresen har han sett på kva påverknad satsinga på full barnehagedekning har fått for yrkesdeltakinga blant foreldre.

Funna viser at mens gifte og sambuande mødrer i hovudsak byrjar å jobbe fulltid, byrjar einslege mødrer i større grad å jobbe deltid. For yrkesdeltakinga hos fedrar har auka barnehagedekning ingen effekt.

Som ein konsekvens av den auka yrkesdeltakinga blant kvinner aukar også skatteinntektene. Dermed meiner forskarane at kostnadene ved utbygging av barnehagar delvis blir henta inn igjen på grunn av dette.

- Tar vi med bortfall av kontantstøtte, vil den totale kostnadsdemningen bli på 37 prosent etter anslaget vårt, seier Havnes.

(©NPK)

Satsinga på full barnehagedekning har ført til at fleire mødrer har kunne gå ut i full jobb, viser ny forsking. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix/ NPK

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...