Møre

EU-forslag om minstelønn møter intern motstand

EU-kommisjonen vil ha minstelønn som ein del av ein pakke om sosiale rettar. Dei nordiske medlemslanda fryktar dette kan undergrave den nordiske modellen.

Ursula von der Leyen og den ferske kommisjonen hennar er ikkje ute etter å fastsetje eit konkret lønnsnivå som skal gjelde på tvers av unionen. Som ein del av pakken, vil dei jobbe for eit felles rammeverk for korleis minstelønna skal fastsetjast.

– Som eit første steig startar vi innsamlinga av synspunkt om korleis EU eventuelt bør gå fram for å sikre at alle arbeidarar er sikra ei tilstrekkeleg minstelønn, skriv kommisjonen på nettsidene sine tysdag ettermiddag

Arbeidslivskommissær Nicolas Schmit seier i ei pressemelding at arbeidslivet til millionar av europearar vil endre seg i åra som kjem.

– Eit innovativt og inkluderande arbeidsmarknad må handle om menneske – å sikre dei gode jobbar som betaler nok. Ingen medlemsland, regionar eller personar skal bli hengande etter. Vi skal halde fram med å streve etter ein arbeidsmarknad som lèt alle europearar leve med verdigheit og ambisjonar, seier Schmit.

Krev unntak

Det er venta motstand, særleg frå dei seks av EUs 28 medlemsland som i dag ikkje har noka offisiell minstelønn.

Tre av desse landa er dei nordiske naboane våre Sverige, Danmark og Finland. Til liks med Noreg har dei eit godt etablert system der partane i arbeidslivet fastset lønnsnivået. Dei nordiske EU-landa fryktar at ei fellesordning kan undergrave denne modellen.

– I Danmark er det berre fagforeiningane og organisasjonane i næringslivet som forhandlar om lønn. Slik har det vore i over 100 år, seier Danmarks arbeidsminister Peter Hummelgaard til The Guardian. Han fryktar til liks med dei nordiske kollegaene sine at ei minstelønn basert på ein EU-modell vil undergrave dagens system. Han krev derfor ein skriftleg garanti for unntak frå eit framtidig direktiv.

Hummelgaard understrekar samtidig at han støttar auka lønningar for dei som har dårlegast betalt i Europa.

– Alle mogleg forslag skal ta omsyn til nasjonale tradisjonar, inkludert kollektivavtalar, forsikrar kommisjonen i pressemeldinga.

– Nokre land har allereie fortreffelege system på plass. Kommisjonen ønsker å sikre at alle system er tilstrekkelege, har dekning (...) og har ein passande mekanisme for oppdatering, står det vidare.

Ap skeptisk

Også i Noreg er det skepsis til at EU skal lage reglar for minstelønn.

– Vi har ein høg standard på lønns- og arbeidsvilkår i Noreg. Om EUs minstelønnsnivå fjernar makt og styresmakt frå det norske tillitsbaserte trepartssamarbeidet, er vi i Arbeidarpartiet imot, seier partiets arbeidslivspolitiske talsmann Arild Grande til NTB. Han seier Ap ikkje vil akseptere noko som «svekker sentrale pilarar i den norske modellen».

EUobserver påpeikar at EU ikkje har myndigheit til å regulere lønningar, streikeretten eller organisasjonsretten. Desse områda er unnateke frå EU-traktaten som bestemmer kva område unionen kan bestemme over.

(©NPK)

Både Ursula von der Leyen og den kroatiske statsministeren Andrej Plenkovic kom til EU-parlamentet tysdag for å presentere planane sine. Dette halvåret har Kroatia for første gang ansvar for formannskapet i EU. Mellom dei to leiarane står EUs brexitforhandlar Michel Barnier. Foto: Jean-François Badias / AP / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...