EU vil kartleggje etnisitet for å evaluere integrering
EU vil evaluere integrering i medlemslanda ved å kartleggje folks etnisitet. I enkelte land er slik kartlegging likevel ulovleg.
– For å kunne overvake langtidseffekten av politiske tiltak, er det viktig med presise og samanliknbare data om kor mykje og kva slags diskriminering innvandrarar blir utsett for, heiter det i EU-kommisjonens nye handlingsplan for integrering og inkludering.
Ifølgje planen er det behov for å kunne bryte ned tala på etnisitet. Derfor vil kommisjonen ha med dette i ei undersøking som skal gjennomførast av EUs etat for grunnleggjande rettar.
Undersøkinga skal gjennomførast i 2022 og skal sjå spesielt på innvandrarar og etterfølgjarane deira.
Det er allereie klart at ei kartlegging av etnisitet vil støyte på praktiske utfordringar. I Frankrike er det til dømes forbode å spørje om etnisitet, men spørsmål om nasjonalitet og fødeland er tillate.
kommisjonsplanen er i praksis ei ønskeliste for korleis innvandrarar kan integrerast betre. Samtidig blir styrt dei fleste relevante politikkfelta – utdanning, helse, sysselsetjing og bustadpolitikk – av kvart medlemsland, ikkje av unionen.
Rundt 8 prosent av EUs befolkning – 34 millionar menneske, er fødde utanfor EU. I tillegg har rundt 10 prosent av dei som er i aldersgruppa 15–34 år minst ein forelder som er fødd utanfor unionen.
(©NPK)