Galopperande energiprisar på bordet til EU-toppmøtet

EU vil bruke innhaldet i ei ny verktøykasse for å dempe uroa som er utløyst av stadig aukande energiprisar. Hjelp til hushalda, statlege bidrag til næringslivet og målretta skattekutt er blant reiskapane.

EU-kommisjonen vil ha ein «rask og samordna innsats», heitte det då verktøykassa vart lagt fram. Føresetnaden for bruk av innhaldet er at dei enkelte reiskapane ikkje kjem i konflikt med konkurransereglane i unionen.

Fleire millionar EU-borgarar er i harnisk over dei ekstreme energiprisane, og kommisjonen har komme under sterkt press om å gjere noko, sjølv om det er kvart enkelt medlemsland som er ansvarleg for avgifter og val av straum, gass, atomkraft eller vind.

Fleire land har allereie varsla tiltak for å dempe verknaden for dei mest utsette familiane. Både konkrete pengesummar, skattekutt og utsett betaling er i bruk.

No blir problemkomplekset løfta til EUs øvste nivå, der stats- og regjeringssjefane i unionen kom saman torsdag for å vurdere koordinerte handlingar. EUs energikommissær Kadri Simson forstår at forbrukarane er urolege og opprørte.

Vinteren kjem

– Vinteren er på veg, og for mange er straumrekningane høgare enn på ti år. Gassprisane aukar over heile verda, i all hovudsak på grunn av auka etterspurnad i Asia, seier Simson.

Hovudforklaringa på dei auka energiprisane er at økonomien i mange land er på markant veg tilbake til normale tilstandar etter gjenopninga av samfunnet. Engrossal av naturgass, hovudindikatoren på energiprisar i EU, har vorte meir enn tredobla i år. Prisen på olje og kol har òg skote i vêret.

I dei kommande månadene vil desse dramatiske aukane flytte seg nedover i kjeda og ende på straumrekningane til forbrukarane og bedriftene.

Russland i kulissane

Somme i EU meiner at Russland gjennom ustabile leveransar prøver å tvinge Tyskland til å importere russisk gass via den omstridde Nord Stream 2-røyrleidningen som går tvers over Austersjøen og unngår ukrainsk område.

President Vladimir Putin avfeiar desse skuldingane og seier at problema i Europa kjem av grunnleggjande svakheiter i forsyningssystemet og at somme prøver å leggje skulda for dette på andre.

Blant tiltaka som EU-toppmøtet skal vurdere seinare i veka, er ei form for direkte subsidiering av fattige familiar. Det kan bli snakk om energikupongar som vil dekkje delar av straumrekninga. Andre tiltak kan vere utsett betaling, og kutt eller utsetjing av moms og avgifter, som ofte utgjer ein tredel av sluttsummen.

Målretta

Kommisjonen understrekar likevel at alle slike tiltak må vere svært målretta og av avgrensa varigheit.

På litt lengre sikt blir tiltaka frå kommisjonen litt meir vage i forma. Det er snakk om auka investeringar i fornybar energi og utvikling av felleseuropeiske energinettverk. Dette er tiltak som allereie er under vurdering som ledd i arbeidet med at EU skal bli karbonnøytralt i 2050.

Simson seier at kommisjonen vil leggje fram forslag som vil gjere energimarknaden i EU meir standhaftig og mindre sårbar for prissvingingar, mellom anna gjennom felles innkjøp og oppbygging av lager.

Det internasjonale pengefondet IMF går ikkje lenger enn å støtte mellombelse kupongar til dei svakaste for å komme gjennom vinteren. IMF meiner at andre og meir inngripande tiltak blir svært kostbare og sender negative signal til energimarknaden.

Skulder på grøn omdanning

Kommisjonen avviser bestemd kritikk frå fleire hald, særleg frå Ungarn, om at dei auka energiprisane er eit resultat av kostnadene ved å forme om samfunnet i grøn retning.

– La det vore klinkande klart: Den aktuelle situasjonen kjem av overforbruket vårt av fossilt brennstoff. Medan gassprisane har skote i vêret, har prisen på fornybar energi halde seg stabil. Omlegging i grønare retning fører til Europas energisjølvstende, seier kommisjonsleiar Ursula von det Leyen.

Kommisjonen antydar at medlemslanda mellombels kan ta av inntektene frå karbonhandelsregimet for å dekkje inn nokre av krisetiltaka. Kommisjonen har òg uttrykt ei viss støtte til eit spansk forslag om felles innkjøp for heile EU, i første omgang at fordelar og innretning kan bli vurdert.

Andre land, som Tyskland og Nederland, har åtvara mot ekstreme og djuptgripande endringar i ein situasjonen som dei vurderer som forbigåande.

Lite å gjere

Analytikarar i tankesmia Bruegel seier det ikkje er mykje kommisjonen eller EU-toppmøtet kan gjere for få opp tilgang på energi på kort sikt.

– Det einaste Europa raskt kan gjere for å hindre ein mogleg vanskeleg vinter, er å aktivt fremje energisparing, både i privatmarknaden og i industrien, seier marknadsanalytikarane Simone Tagliapietra og Georg Zachmann på nettsida til tankesmia.

For hushalda betyr dette å skru av lyset, dra for gardinene og bruke kortare tid i dusjen. For industrien kan det bli snakk om å halde igjen på produksjonen og vurdere mellombels nedstenging av enkelte anlegg, seier dei to.

(©NPK)

Energiprisane i EU aukar dramatisk, og EU-toppmøtet denne veka skal drøfte strakstiltak som kontantstøtte frå staten og betalingsutsetjingar. Bilete viser eit kolkraftverk i Neurath i Tyskland. Foto: AP / NTB

EU-kommissær for energi, Kadri Simson, seier at vinteren er på veg og at mange vil få dei høgaste straumdraga på eit tiår. Foto: AP / NTB

EU-kommisjonens leiar, Ursula von der Leyen, avviser påstandar om at det er kostnadene ved grøn omstilling av samfunnet som gir dei høge energiprisane. Foto: AP / NTB