Møre

Mange unge slit med psyken

Dei siste 30 åra har det stadig vorte fleire unge som slit med psykiske helseplager. Pandemien gjer kvardagen vanskelegare, ifølgje ei undersøking.

– Vi har sett ein jamn auke i psykiske helseplager hos unge heilt sidan tidleg 1990-talet, seier NOVA-forskar Anders Bakken ved Oslomet til NTB.

Årets Ungdata-rapport som vart offentleggjord i haust, viste likevel at auken for første gong har stoppa opp, men undersøkingane i rapporten vart rett nok avbroten då pandemien kom.

Bakken understrekar at det er heilt vanleg at unge slit med ulike mindre psykiske plager i tenåra, men han er likevel bekymra for at det er mange som slit med store og vedvarande plager.

– Det vi ser, er at unge som rapporterer om psykiske helseplager, har det ganske ille i livet sitt på mange område. Dei opplever oftare mistrivsel på skulen, meir mobbing, problem i relasjonar til andre og meir press i kvardagen, seier han.

– Urovekkjande

Fleire enn éin av tre unge seier at pandemien har gjort livet vanskelegare, viser ei fersk undersøking utført av Ipsos på vegner av Blå Kors. Meir drikking heime og psykiske plager bidreg til at mange unge gruar seg til jula i år.

Helsedepartementet seier at det er urovekkjande at så mange unge slit med psykiske helseplager.

– Pandemien og strenge smitteverntiltak har ført til ekstra belastningar for mange, og kanskje særleg for unge. Unge har ofra mykje, og vi veit at mange er einsame og saknar å vere saman med vennene sine, seier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) til NTB.

Førre veke foreslo regjeringa nær 160 millionar kroner ekstra til sårbare grupper, som mellom anna skal bidra til å ta vare på den psykiske helsa til studentar. Denne veka sende helsestyresmaktene ut ei spørjeundersøking til 55.000 nordmenn rundt om i landet for å kartleggje korleis pandemien har påverka psyken deira.

Koronatiltak tungt for unge

NOVA-forskar Bakken står òg bak ein studie frå i sommar som kasta lys over korleis ungdom i hovudstaden vart påverka av pandemien og tiltaka. Undersøkinga viser at koronarestriksjonane kan ha hatt betydelege negative konsekvensar for ungdommars livskvalitet.

Sidan den gong har Oslo-restriksjonane vorte stramma inn betrakteleg.

– I Oslo er det no forbod mot fritidsaktivitetar, og det trur eg er ganske tungt for mange ungdommar. Det å ikkje kunne treffe vennene sine i korpset eller idrettslaget er tungt, og det same gjeld sosiale avgrensingar, seier Bakken.

Oslo kommune seier at dei er bekymra for dei unge, og at dei derfor i det lengste har prøvd å skjerme ungdom for strenge smitteverntiltak.

– Men når vi får så eintydige råd frå nasjonale og lokale smittevernstyresmakter om å stramme inn for ungdom, så er vi nøydde til å stelle oss til det. Vi strammar inn no, for å unngå ei full nedstenging av skular, noko som vil ha betydeleg større konsekvensar, seier skulebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til NTB.

(©NPK)

Dei siste tre tiåra har andelen unge som slit med psykiske helseplager, steget jamt. For mange har koronapandemien medført at kvardagen har blitt vanskelegare å takle. Foto: Terje Pedersen / NTB

Koronarestriksjonane kan ha medført betydelege negative konsekvensar for unges livskvalitet, ifølgje ein studie i Tidsskrift for Den norske legeforening. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...