Møre

Narkoåret 2018: MDMA på frammarsj, og salet blir flytta til nett

Stadig meir av narkotikasalet her i landet skjer på internett, ifølgje politiet. Parallelt veks marknaden for nye, syntetiske stoff, spesielt MDMA.

- Narkotikamarknaden har forandra seg det siste tiåret. Internett, både det mørket netta, opne kanalar og sosiale medium, har vorte ein salsarena for ulovlege rusmiddel, skriv Kripos i rapporten sin over narkotikakriminaliteten her i landet i fjor.

- Sjølv om omsetninga via internett er liten i forhold til den totale marknaden, ser han ut til å vere aukande, poengterer Kripos.

Totalt sett var narkotikafeltet - i det minste kva gjeld talet på saker - fallande og i fjor på det lågaste nivået sitt på ti år med 24.361 saker. Det er 3,6 prosent færre saker enn i 2017.

Det vart beslaglagt rundt 60.400 tablettar, i tillegg til 10,8 kilo MDMA-pulver og krystallinsk materiale, fordelt på 1.279 beslag i fjor. Talet på beslag dei siste fem åra er tredobla. Berre det siste året har auken vore på 8 prosent. Det vart beslaglagt 80 prosent fleire MDMA-tablettar i fjor enn i 2017.

«Tilgjengeleg som aldri før»

MDMA, eller ecstasy som stoffa tidlegare vart kalla, var nesten fjerna frå marknaden i 2009, som følgje av eit internasjonalt samarbeid om regulering av PMK, utgangsstoffet for MDMA-produksjon.

No er MDMA «tilgjengeleg som aldri før», ifølgje Kripos. Forklaringa er at produsentane har funne nye utgangskjemikaliar og produksjonsmetodar. Produksjonen i Europa skjer først og fremst i Belgia og Nederland.

- Framleis ser vi ein auke i talet på beslag av MDMA, og det er særleg beslag av tablettar som aukar. Tablettar har det siste halvåret utgjort nesten to tredelar av MDMA-beslaga, mens det tidlegare var pulver og krystallinsk materiale som dominerte, står det i rapporten.

Det syntetiske stoffet stod for 4 prosent av den totale mengda narkotikabeslag.

Mest hasj og marihuana

Hasj og marihuana dominerer framleis på statistikken med halvparten av beslaga, 46 prosent, mens amfetamin og benzodiazepiner følgjer på dei neste plassane, og står kvar for 14 prosent av beslaga.

Ein trend som har festa seg dei siste åra, ifølgje Kripos, er at det blir beslaglagt fleire ulike stofftypar i ei og same sak, både når det gjeld brukaråker og større innførselssaker.

Ein annan trend er at beslaga av amfetamin og metamfetamin er stadig fallande. Talet på beslag har vore i samanhengande fall sidan 2014, og den prosentvisa nedgangen er større enn nedgangen i narkotikasaker totalt. Samla sett var beslaglagd mengde amfetamin og metamfetamin i fjor det lågaste sidan 2012.

(©NPK)

Narkotika og dopingstatistikken for 2018 viser fleire beslag av MDMA-tablettar. Foto: Politiet / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...