Møre

Nedgang i asylsøkarar til EU

11 prosent færre søkte om asyl i EU-land i fjor enn i 2017. Totalt bad nesten 581.000 førstegongssøkarar om vern i EU i 2018.

Talet er litt under halvparten av talet på asylsøknader i toppåret 2015, og ligg på nivå med asyltala før flyktningkrisa, opplyser Eurostat.

Både migrasjonen og talet på asylsøkarar til EU skaut i vêret i 2015/2016, då krigen i Syria forverra seg og fleire andre land i Midtausten òg vart ramma av nytt kaos.

Dei fleste av asylsøkarane til EU kjem framleis frå dei same landa i Midtausten. Syrarar var den største gruppa med 80.900 asylsøkarar, følgt av afghanarar (41.000) og irakarar (39.600). Til saman utgjorde folk frå desse landa 30 prosent av totalen i 2018.

Talet ikkje-ferdigbehandla søknadar er mykje høgare enn talet førstegongssøkarar. Til saman venta 878.600 framleis på svar ved utgangen av 2018, ned frå 927.000 året før.

Flest bad om vern i Tyskland, som fekk 28 prosent av asylsøknadene til EU i 2018. Bak følgde Frankrike (19 prosent) og Hellas (11 prosent).

(©NPK)

Ei gruppe migrantar beveger seg gjennom ein skog ved Pljesevica-fjellet i eit forsøk på ei ulovleg kryssing av grensa inn til Kroatia i november 2018. Same år gjekk talet på asylsøkarar til EU ned med 11 prosent. Foto: AP / NTB scanpix.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...