Møre

Sjøforsvaret: Det er trygt å vere i nærleiken av fregattane våre

Havarikommisjonen kritiserer Sjøforsvaret etter Helge Ingstad-ulykka. Sjøforsvarssjefen meiner likevel at det er trygt å vere i nærleiken av norske krigsskip.

Fredag la Havarikommisjonen fram den første delrapporten sin om fregattulykka, som skjedde for nøyaktig eitt år sidan. Etter å ha deltatt i NATO-øvinga Trident Juncture, kolliderte KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola TS i nærleiken av Stureterminalen i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor.

Blant det som kom fram i rapporten, var at mannskapet på brua trudde at tankskipet var eit stasjonært objekt ved kai og at dei for seint oppdaga at skipet i realiteten var eit fartøy på kollisjonskurs. Sjøforsvaret meiner likevel at det er trygt for sivile skip å gå i nærleiken av Sjøforsvarets fregattar.

- Det er trygt og skal vere trygt. Det vi ser, er at her er det noko som har feila. Vi har fått konkrete råd for å rette opp i dei svake sidene som er peika på, og det gjer vi, seier Sjøforsvarets sjef Nils Andreas Stensønes til NTB.

Uerfarent mannskap

Havarikommisjonen understreka fredag at dei ikkje ønsker å fordele skuld i saka, men rapporten trekker fram ei rekke problematiske forhold knytt til mellom anna brubesetninga om bord på fregatten då ulykka hende.

- Vi har spesielt peika på at vaktsjefen leidde eit team beståande av fem unge meinige. Han hadde ein vaktsjef under opplæring, han hadde òg ein av dei fem meinige under opplæring. Sjølv hadde han relativ kort erfaring som vaktsjef på bru. Han vart godkjend sju månader før ulykka, seier seniorrådgivar Ingvild Ytrehus i SHT til NTB.

Undersøkingane fann òg at to av brubesetninga hadde redusert evne til å kunne sjå kontrastar. Samtidig er det knytt uvisse til metoden som vart brukt i undersøkinga og til grenseverdiane, og at det er ikkje krav til grense for kontrastsyn for å utføre bruteneste.

- Vi kan ikkje sjå at bort frå redusert synskvalitet hadde ei viss betydning, men vi meiner at andre faktorar, som at ein ikkje brukte radar eller AIS, har hatt vesentleg meir å seie for denne ulykka, seier Ytrehus.

Ein såkalla AIS-sender identifiserer skipet, og ifølgje rapporten var det ei utfordring for sjøsikkerheita at sendaren var i passiv modus utan kompenserande tryggingstiltak. Det blir vist til at dei andre aktørane i stor grad såg på AIS som primær kjelde til informasjon.

Fleire granskingar

Politiet etterforskar ulykka, og så langt har fire personar status som mistenkt. I tillegg til lósen på tankskipet, vaktsjefen på fregatten og operatøren ved trafikksentralen på Fedje, vart det fredag òg kjent at politiet vil avhøyre kapteinen på Sola TS som mistenkt.

Rapporten fredag var den første av to rapportar Havarikommisjonen skal publisere om ulykka. Den første rapporten tar for seg hendingsgangen fram til sjølve kollisjonen. Den neste rapporten skal handle om alt som skjedde etter kollisjonen, som til slutt enda med at fregatten sokk. Denne er venta neste år.

- Vi er godt i gang. Vi er i god dialog og har etablert tillit og respekt hos dei aktørane som er ramma. Vi skal jobbe hardt for å bli ferdig med rapporten neste år, seier direktør William Bertheussen i Havarikommisjonen til NTB.

(©NPK)

Sjef i marinen Rune Andersen (t.v.) og sjef i Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes seier at dei vil styrke opplæringa etter Havarikommisjonens rapport om Helge Ingstad-ulykka. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

På dagen eitt år etter Helge Ingstad-ulykka la Havarikommisjonen fram første delrapporten om fregatt-ulykka. Frå venstre: Leiar Håkon Sitre, avdelingsdirektør Dag S. Liseth i sjøfartsavdelinga, direktør William J. Bertheussen, leiar Kristian Haugnes for sjøseksjonen, fagleiar Ingvild K. Ytrehus, og organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

KNM Helge Ingstad blei liggande på grunn nord for Stureterminalen i Hjeltefjorden utanfor Bergen etter kollisjonen med tankskipet Sola i november i fjor. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I sommar bestemde regjeringa at dei ikkje vil reparere KNM Helge Ingstad. Utrekningar viser at det vil koste 12 til 14 milliardar kroner å reparere fartøyet, mens det vil koste 11 til 13 milliardar kroner å bygge eit nytt, tilsvarande fartøy. Fregatten ligg for tida på Coast Center Base på Ågotnes i påvente av kva som skal skje vidare. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...