Møre

Smarttelefonen er den viktigaste kjelda til nyheiter

Nyheitsvanane til nordmenn er stabile, og mobilen er i dag den viktigaste nyheitskjelda vår, kjem fram det av Reuters Institute Digital News Report.

Rapporten skal bidra til at vi betre kan forstå korleis folk brukar nyheiter på tvers av plattformer og format i ei rekke ulike land verda over. Fleire internasjonale aktørar deltar, med Universitetet i Bergen som norsk partnar i samarbeid med Fritt Ord.

84 prosent sjekkar nyheiter minst ein gong om dagen, dei fleste to til fem gonger om dagen. Dei fleste brukar både digitale og tradisjonelle nyheitskanalar, og vi får vanlegvis med oss nyheiter ved å lese heller enn å sjå video.

Berre 8 prosent oppgir å vere lite eller ikkje interesserte i nyheiter. Dei lite nyheitsinteresserte er gjerne unge, har lågare politisk interesse, stoler mindre på nyheiter og har oftare sosiale medium som nyheitskjelde.

Mobilen viktigast

Smarttelefonen er i dag den viktigaste kjelda nordmenn har til nyheiter, og dei fleste av oss får òg dei første nyheitene for dagen via mobilen. Vi vel oss etablerte nyheitskjelder som avishus og kringkastarar, også digitalt.

Nesten ingen har papiravisa som hovudkjelde til nyheiter lenger. 61 prosent les nyheiter digitalt ved å gå direkte til nettsida eller bruke appen til ein etablert nyheitsaktør.

Nordmenn les breitt: Dei fleste av oss brukar fem eller fleire nyheitskjelder på ei veke. Alternative medium blir brukt av svært få, og bruken følgjer politiske preferansar. Podkast blir lytta til av langt fleire av dei under 35 år (52 prosent), enn dei over (22 prosent).

Facebook er framleis den viktigaste nyheitskjelda blant sosiale medium, og det gjeld for alle. Samtidig har aldersforskjellane vorte tydelegare. Dei under 35 år brukar dei store sosiale media til nyheiter i større grad enn dei som er eldre. Nesten halvparten er aktive i nyheitsdekninga, vanlegvis ved å dele nyheiter.

Høg tillit

Vi har høg tillit til nyheitsmedia, og NRK blir rekna som den mest pålitelege tilbydaren. Ifølgje rapporten er det nokre skilje, mellom anna at dei under 35 år og dei med politisk ståstad på høgresida er meir kritiske. Resett og Document.no markerer seg med markant lågare tillitsvurderingar.

Dei fleste meiner også at nyheitsmedia oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Falske nyheiter er framleis eit tema, og 39 prosent bekymrar seg for kva som er ekte og falske nyheiter på nett.

Noreg er stadig landet med høgast betalingsvilje for nettnyheiter. 34 prosent har betalt det siste året. Det betyr samtidig at dei fleste ikkje betaler for å lese nyheiter.

70 prosent støyter på betalingsmurar kvar veke. Viss vi berre kunne betalt for éi teneste, ville dei fleste vald ei videostrøymeteneste som Netflix, framfor å abonnere på nyheiter.

Undersøkinga blir koordinert av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, og blir gjennomført av analyseinstituttet YouGov som ei nettbasert spørjeskjemaundersøking. Datainnsamlinga fann stad i slutten av januar til byrjinga av februar 2019.

(©NPK)

Nyheitsvanane til nordmenn er stabile samanlikna med i fjor, og mobilen er i dag den viktigaste nyheitskjelda vår, går det fram av Reuters Institute Digital News Report. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...