Sør-Sudan fyller ti år: Draumen som brast

Dei ønskte seg fridom, men fekk krig og maktkamp, svolt og naud. Sørsudanarane har lite å feire etter sine første ti år som eige land.

Den 9. juli 2011 strålte folk om kapp med den brennheite sola i Sør-Sudan. Etter to rundar med krig mot den arabiske erkefienden og storebror i nord, Sudan, var den gamle draumen om frigjering ein realitet. No skulle det nye landet byggjast.

Men gleda vart kortvarig. Interne maktkampar, gjerne langs gamle etniske skiljelinjer, førte til at det nye landet raskt gjekk opp i liminga.

Maktkamp og borgarkrig

I 2013 var ein borgarkrig med dei to største folkegruppene i landet i spissen, dinkaene og nuerne, eit faktum då dinka-president Salva Kiir gav nuerleder og visepresident Riek Machar sparken og skulda han for kuppforsøk.

Konflikten hadde sine røter i ei splitting i den gamle opprørsgeriljaen i Sør-Sudan, SPLM, på byrjinga av 1990-talet og utvikla seg raskt til ein særs blodig krig. Mange sørsudanarar som hadde komme tilbake frå stusslege flyktningleirar i nabolanda med håp i bagasjen, måtte flykte igjen.

Også Machar måtte rømme landet, medan Kiir, som overtok då Sør-Sudans legendariske leiar John Garang omkom i 2005, tvihalde på makta, trass hissige rykte om usunne alkoholvanar og eit ustabilt sinn. Også helsa skal vere skrøpeleg.

Machar vende tilbake i 2015, men ein fredsavtale braut saman allereie året etter, og igjen måtte han komme seg vekk.

I 2018 var ein ny, om enn skjør, fredsavtale på plass, igjen med Kiir som president og Machar som visepresident, men krangling om detaljane, særleg tryggingsforhold, førte til at ei ny samlingsregjering først kom på plass i februar i fjor.

Nye aktørar

Den siste tida skal begge dei to kamphanane ha tapt terreng blant sine eigne og nye aktørar har for lengst starta førebuingane til kampen om makta i eit framtidig Sør-Sudan.

I landa, som kjem nest verst ut på korrupsjonsindeksen til Transparency International, er makt nærast einstydande med rikdom.

Blant dei mest sentrale aktørane er leiaren av den nasjonale tryggingstenesta, generalløytnant Akol Koor, og hans nære allierte Tut Kew, som er Kiirs nasjonale tryggingsrådgivar.

Begge skal ha greidd å sikre seg både stor innverknad og finansielle ressursar, ifølgje ein rapport frå FNs ekspertpanel for Sør-Sudan.

I rapporten, som hamna på FNs tryggingsråds bord i april, blir det åtvara om ein ny borgarkrig. Fredsprosessen har stoppa opp og blir delvis motarbeidd av partane, medan maktkampar i hovudstaden Juba er med på å nøre opp under konfliktar andre stader i landet, heiter det.

Fryktar fragmentering

Hilde Frafjord Johnson, som tidlegare leidde FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS), fryktar at situasjonen kan bli endå verre enn under borgarkrigen.

– Eg er veldig bekymra for ei fragmentering. Det kan bli ikkje berre éin, men mange nye krigar. Det finst ingen i Sør-Sudan som kan ta kontroll, seier Johnson til NTB.

– Det scenarioet er faktisk ganske sannsynleg dersom det internasjonale samfunnet ikkje engasjerer seg igjen, seier Johnson, som i dag jobbar ved European Institute for Peace.

Sidan årsskiftet har det allereie vore ei rekkje samanstøytar mellom styrkane til presidenten og opposisjonshæren SPLA-IO, som Machar leiar, fleire stadar i landet.

– Slepp unna

I februar i år publiserte FNs menneskerettskommisjon ein rapport om at valden i landet er verre enn nokosinne, også under den fem år lange borgarkrigen, med massevaldtekter, etnisk reinsing og vilkårlege fengslingar.

– Volden held fram fordi folk veit at dei kan sleppe unna med det, uttalte leiaren av kommisjonen Yasmin Sooka, som rettar krass kritikk mot høgtståande leiarar som støttar væpna grupper.

Noreg har i fleire tiår vore sterkt engasjert i fredsprosessen i Sudan og Sør-Sudan og har i dag eit sete i Tryggingsrådet. Men det vil ha lita betydning, trur Johnson.

– Det er ikkje i Tryggingsrådet slaga står. Det er særleg nabolanda Uganda og Kenya som er viktige, seier ho.

Piler peikar nedover

Også andre deprimerande tal pregar den symboltunge tiårsmarkeringa for den unge nasjonen:

  • To av fem barn er underernærte, medan 35 prosent av sørsudanarane lever i flyktningleirar.
  • Minst 380.000 er drepne i åra med konflikt, medan eit ukjent tal lid av posttraumatisk stressyndrom (PTSD).
  • To av tre, eller 8,3 millionar menneske, er ifølgje FN avhengige av naudhjelp for å overleve.

I fjor vart delar av Sør-Sudan ramma av den verste flaumen i manns minne, med sviktande avlingar og svolt som resultat.

Hjelpearbeidarar drepne

Også koronapandemien stiller landet overfor store utfordringar. Testkapasiteten er nærast ikkje-eksisterande i store delar av landet, og i mai måtte Sør-Sudan sende tilbake 72.000 vaksinedosar som var i ferd med å gå ut på dato, ifølgje helsestyresmaktene i landet.

Koronapandemien har òg ført til at mange av skulane i landet har vorte stengde.

Sør-Sudan har òg vorte eitt av dei farlegaste landa i verda for hjelpearbeidarar. Det har vorte livsfarleg å ferdast langs vegane utanfor hovudstaden Juba, der væpna bandar herjar, og sidan mai har fire hjelpearbeidarar vorte drepne, fleire av dei i bakhaldsangrep langs vegane, ifølgje FN.

I fjor vart ni hjelpearbeidarar drepne i Sør-Sudan.

Lite håp

Blant grunnane til at det har gått så gale for Sør-Sudan, er ein svak stat, korrupsjon og nepotisme, meiner den tidlegare ministeren Luka Biong. I dag er han tilknytt fleire akademiske institusjonar, mellom dei norske PRIO.

Løfte som makthavarane gav frå seg i 2011 om å utvikle Sør-Sudan til eit fritt og ope demokrati, har til dei grader vorte brotne, skriv Biong i ein artikkel for Africa Center for Strategic Studies.

– Det er få teikn som tyder på at Sør-Sudan vil få ei ansvarleg, open og demokratisk regjering i næraste framtid, konkluderer han.

(©NPK)

Hilde Frafjord Johnson var sjef for FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS) frå 2011 til 2014. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB

Sørsudanarane sto i lange køar for å stemme fram sjølvstendet i 2011. Nesten 99 prosent sa ja til lausriving frå Sudan, blant dei Torina Modi. Foto: Bibiana D. Piene / scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...