Møre

3.300 færre tilsette i varehandelen

Ytterlegare 23.500 personar kom i jobb i fjor, og veksten var sterkast i Oslo. Men i varehandelen går kurva over talet på tilsette nedover.

Diskusjonen om butikkdød og endring i forbruksvanar har vore eit tema i lengre tid. Innan varehandelen var det 3.300 færre sysselsette i fjerde kvartal 2019 enn på same tid året før. Det inneber ein nedgang på 1 prosent, viser tal frå Statistisk sentralbyrå.

Også forretningsmessig tenesteyting og transport og lagring har færre folk – ein nedgang på høvesvis 1 og 0,5 prosent.

Dei næringane som fekk størst relativ framgang, var bergverksdrift og utvinning (8 prosent) og informasjon og kommunikasjon (5 prosent).

Jobbvekst totalt på 0,9 prosent

Talet på sysselsette i Oslo auka med 1,9 prosent gjennom året, og den sterkaste jobbveksten i landet fann dermed stad i hovudstaden.

På landsbasis var det 23.500 personar som kom i jobb i denne perioden, noko som svarer til ein vekst på 0,9 prosent.

I Oslo var det kvinner som stod for størsteparten av auken. Det blir spegla i at kommunal sektor, der mange kvinner jobbar, hadde den største veksten.

I tillegg til Oslo hadde òg Akershus god vekst i sysselsetjinga med ei påplussing på 1,5 prosent.

Fleire ledige stillingar

Samtidig viser ei oversikt frå Finn at det vart lyst ut 242.000 stillingar i fjor, opp 3 prosent frå året før.

– Det er vekst og førebels gode utsikter for norsk økonomi. Tala og veksten i 2019 er ikkje ulik dei mønstera vi såg ved førre konjunkturtopp, så prognosen vår er at utviklinga no vil flate noko ut, seier Christopher Ringvold, jobbanalytikar og produktdirektør for Finn jobb.

Veksten er solid i dei råvaredrivne bransjane, viser oversikta. Maritim og offshore opplevde 51 prosents vekst i fjor samanlikna med året før.

– Tala frå 2019 viser at vi framleis har ein økonomi som er råvaredriven. Det fører til at bransjar som olje, gass, verftsindustri og fiskeri held fram veksten, seier Ringvold.

Ønskjer seg digital kompetanse

Elles blir digital kompetanse etterspurd i stadig sterkare grad. Offentleg sektor ønskjer seg dette tre gonger så ofte som privat sektor.

– Det er ei stor omstilling på gang i offentleg sektor, derav etterspurnaden etter meir digital kompetanse. Dette har vi sett nokre år no, og det vil framleis bli spurt etter i åra som kjem, seier jobbanalytikaren frå Finn.

Flest i heiltidsjobb i Rogaland og Oslo

Rogaland er fylket der flest menn jobbar heiltid (85 prosent), følgt av Oslo (84 prosent), ifølgje SSB. Oslo har samtidig den høgaste delen av kvinner i heiltidsstilling (74 prosent).

Geografisk er det stor forskjell mellom kor mange menn versus kor mange kvinner som jobbar heiltid. I Oslo er forskjellen på omtrent 10 prosentpoeng, medan det i Vest-Agder er 30 prosentpoeng som skil.

(©NPK)

Norske handlemønster og digitale løysingar fører til endringar i varehandelen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...