Møre

Rekordlite is i Arktis

Isdekket i Nordishavet er no det minste som nokon gong er observert på denne tida av året.

Sjøisen i Arktis har dekt rekordsmå areal sidan midten av juli, opplyser Nansensenteret i Bergen.

- Framleis er det cirka ein og ein halv månad igjen av smeltesesongen, på forskingsinstituttet på.

Ikkje berre sjøisen, men også isen på fastlandet på Grønland smeltar raskare enn normalt. Éin av grunnene er at Grønland har vore ramma av hetebølga som prega EU-land og Noreg for eit par veker sidan.

Klimaet endrar seg

Ismengda i Arktis varierer naturleg gjennom året, og det er minst is i midten av september - før havet gradvis frys til igjen.

Utbreiinga av isen varierer òg frå år til år. Men den langsiktige utviklinga har lenge gått nedover, hovudsakleg på grunn av den globale oppvarminga.

Det absolutt minste is-arealet som så langt er observert, var i midten av september 2012. Dei siste vekene har arealet vore rundt 4 prosent mindre enn på tilsvarande tidspunkt for sju år sidan.

Om det blir sett ny absolutt minimumsrekord i år, blir avgjort av vêr- og straumtilhøva den neste månaden. Kor mykje varm luft og varmt havvatn som strøymer inn i Arktis, blir avgjerande, ifølgje Nansensenteret.

Varmerekordar

I sommar har det vore uvanleg lite sjøis utanfor kysten av Aust-Sibir og kysten av Alaska. I Barentshavet er situasjonen meir normal, og isen når framleis heilt fram til den nordaustlege delen av Svalbard.

I Europa vart det sett nye nasjonale varmerekordar i fem land då hetebølga her var på sitt mest intense den 25. juli. I Noreg vart det sett nye fylkesrekordar i fire fylke.

Forskarar meiner ekstrem-temperaturane vest på det europeiske fastlandet hadde vore «ekstremt usannsynlege» utan menneskeskapt global oppvarming.

Enorme skogbrannar

Då hetebølga flytta seg til Grønland, vart det sett ny varmerekord her òg. Rekorden på 4,7 grader vart sett på toppen av innlandsisen i over 3.000 meters høgde.

Over 10 milliardar tonn is smelta på éin dag, ifølgje Danmarks meteorologiske institutt. Dette var meir enn dobbelt så mykje som normalt.

Samtidig som isen smeltar, rasar enorme skogbrannar i Sibir. Brannane fører til store utslepp av CO2, og oske frå brannane kan få is i Arktis til å smelte raskare viss oska legg seg på islagde område.

Oske, brannar og den generelle oppvarminga av Arktis bidrar òg til å tine permafrost i bakken. Tinande permafrost fører til utslepp både av CO2 og den kraftige klimagassen metan.

(©NPK)

Store elvar med smeltevatn fotografert vest på Grønland i august. Hetebølga som først førte til varmerekordar i fem europeiske land, førte mellom anna til at over 10 milliardar tonn is smelta på éin dag, ifølgje Danmarks meteorologiske institutt. Foto: Caspar Haarløv, Into the Ice via AP / NTB scanpix

Bitar av is i sjøen utanfor kysten av Grønland. Illustrasjonsfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Samtidig som isen smeltar, rasar enorme skogbrannar i Sibir. Brannane fører til store utslepp av CO2, og oske frå brannane kan få is i Arktis til å smelte raskare viss oska legg seg på islagde område. Biletet er teke i Bogutsjansk i Krasnojarsk-regionen 29. juli. Foto: Maria Khlystunova/Press Service of the Ministry of Forestry of the Krasnoyarsk Territory via AP / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...